Publisert 3. juli 2022 kl. 20.02
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 780 ord
RUSSLAND-STØTTE: President Xi Jinpings støtte til Russland etter Ukraina-invasjonen vekker stor bekymring, påpeker Henrik Sommerfelt i CMC Markets. Foto: Bloomberg
I 2021 ble det satt en «all-time high» for direkte utenlandske investeringer (FDI) i Kina. Ifølge OECD ble det investert for massive 334 milliarder dollar, en vekst på omkring 32 prosent fra året før. Kun USA tiltrakk mer fra utenlandske investorer, 382 milliarder dollar.
SER INGEN SNARLIG BEDRING: Henrik Sommerfelt, som leder CMC Markets i Skandinavia. Foto: CMC Markets
Kina syntes å være på rask vei til å bli verdens største økonomi, og få investorer snakket om å redusere aktiviteten. Nesten hver femte dollar av de globale utenlandske investeringene i 2021 ble kanalisert til Kina.
Pipen har fått en annen lyd
På kort tid er problemene blitt mange og store. Beijing-regjeringens nulltoleranse overfor corona har medført nedstengninger av en rekke byer, og mange utenlandske selskaper har sett produksjonen på deres kinesiske fabrikker stoppe helt eller bli kraftig redusert. Havnene har vært lammet, hvilket har betydd store leveranseproblemer over hele verden. Medarbeidere har vært låst inne i sine leiligheter, og de mentale følgevirkningene ses nå tydelig. De praktiske problemene er massive. Selvsagt har dette store finansielle konsekvenser i form av kraftig fallende fortjenester.
Det er også stor bekymring knyttet til at president Xi Jinping har vist sin støtte til Russland etter invasjonen av Ukraina. Dette har skjedd samtidig med at europeiske selskaper i reaksjon på invasjonen trekker seg ut av Russland. Den kinesiske presidenten har nylig forklart Putin at Kina «fortsetter med ytterligere støtte til Russland på forhold som er forbundet med suverenitet, sikkerhet og emner av større betydning». Kina kjøpte ifølge Bloomberg 8,4 millioner tonn olje av Russland i mai, til en verdi av 7,47 milliarder dollar.
Den kinesiske coronastrategien, som er voldsomt kritisert for sin nulltoleranse og langsomme vaksinasjonshastighet, koster landet dyrt. Den amerikanske storbanken UBS har nedjustert veksten i det kinesiske bruttonasjonalproduktet for 2022 til 3 prosent, fra 4,2 prosent. JP Morgan Chase & Co har på lignende vis nedjustert fra 4,3 prosent til 3,7 prosent.
Forårsaker store problemer i forsyningskjedene verden over
Stigende usikkerhet
The European Union Chamber of Commerce in China (ECCC) har tatt pulsen på hvordan europeiske selskaper i Kina opplever utviklingen i investeringsklimaet. I en rundspørring til medlemmene fra april i år svarer 23 prosent at de nå overveier å flytte etablerte eller planlagte investeringer i Kina. 92 prosent sa de var påvirket av stengte havner, redusert veitrafikk eller dyrere sjøtransport. Det ble uttrykt frustrasjon over manglende mulighet til å besøke egne fabrikker og kontorer. 60 prosent har nedjustert omsetningsprognosen for 2022. Til Dagbladet Børsen uttaler visegeneralsekretær i ECCC, Bettina Schön-Behanzin, at «det eneste sikre i Kina er usikkerhet. Det er gift for investeringsklimaet».
Hos det amerikanske handelskammeret er det tilsvarende dystre toner. Mer enn en fjerdedel av selskapene som opererer i Kina vil flytte produksjonen av sine varer. Ni av ti amerikanske selskaper innenfor fabrikasjon, forbrukermarkedet og tjenestesektoren har nedjustert forventet omsetning for i år.
Næringslivsforeningen for norske bedrifter i Kina (NBA) gjennomførte i mai en tilsvarende undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. De samme problemer går igjen: bevegelsesrestriksjoner, inntektsfall og logistikkproblemer. Viktige innsatsfaktorer mangler, og ingeniører kommer seg ikke inn på anleggsplasser. Omkring hver tredje medlemsbedrift sier de stopper fremtidige investeringer i Kina. Mange frykter at det vil gå lang tid før de vil se en normalisering på coronarestriksjonene.
Det har betydning for aksjemarkedene og utsiktene fremover
Sanksjoner og politisk risiko
Etter Russlands invasjon i Ukraina har USA innført sanksjoner mot teknologiselskaper som eksporterer til Russland. I frykt for å havne på svartelisten har mange kinesiske selskaper, mot Beijings ønsker, stoppet eksporten dit. Det er selskaper som mobil- og PC-produsenten Lenovo, droneprodusenten DJI og mobilprodusenten Xiaomi. De amerikanske sanksjonene er imidlertid ikke begrenset til teknologieksport til Russland. Amerikanerne har også innført handelsforbud for varer fra Xinjiang-provinsen på grunn av påstått brudd på menneskerettighetene overfor det muslimske mindretallet uigurene og andre minoriteter.
Det er særdeles vanskelig å forholde seg til politisk risiko. Mange parter er involvert langs mange dimensjoner: lovgivning, menneskerettigheter, handelsrestriksjoner, valuta, krig, politikk, diplomati og rettsforfølgelse, for å nevne noen. Vi så jo hvordan de diplomatiske relasjonene i mange år var iskalde mellom Kina og Norge som følge av en fredsprisutdeling.
Det var vanskelig å forestille seg at en pandemi kunne få så dramatiske utslag som vi har sett. Beijings kurs har skapt bølger, veksten i Kina er kraftig fallende, og entusiasmen hos mange utenlandske selskaper som opererer i landet, er dalende. «Hele verdens fabrikk» kan ikke levere, men forårsaker store problemer i forsyningskjedene verden over. Og hva verre er, så er det ikke utsikt til snarlig bedring. Det har betydning for aksjemarkedene og utsiktene fremover. Så gjenstår det å se om selskaper i økende grad trekker seg ut av Kina. Mye tyder på at det snart er slutt på tålmodigheten.