<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
Publisert 4. sep. 2022 kl. 15.52
Oppdatert 6. sep. 2022 klokken 17.52
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 606 ord
NY TIDER: Hvor mange av de som skal ta økonomiske beslutninger i dag har relevant kunnskap og erfaring gitt et scenario der vi står overfor 40 år med renteoppgang, spør investeringsdirektør Tormod Vågenes i Holberg. Foto: Bloomberg

Er du klar for 40 år med renteoppgang?

Etter flere tiår med fallende rentenivå og en lang rekke «falske» vendepunkter, kan trenden ha snudd. Derfor kan det være klokt å tenke nytt.

Artikkel skrevet av investeringsdirektør Tormod Vågenes i Holbergfondene

Etter flere tiår med fallende rentenivå og en lang rekke «falske» vendepunkter, kan trenden ha snudd. Om vi skal bruke like lang tid til neste rentetopp som vi har gjort fra forrige topp i 1981, snakker vi altså 40 år frem i tid. Mye lengre enn de fleste er i stand til å planlegge.

Bare så det er sagt. Dette er hverken en forventning eller en prognose, men mer en øvelse for å skape rom for langsiktig tenkning der man tar høyde for et større utfallsrom når man skal planlegge og ta økonomiske beslutninger for fremtiden. Som alltid er det ingen som i dag vet hva fremtiden bringer.

I økonomifaget snakker vi ofte om sykler. Økonomiske sykler kan forklare de «falske» vendepunktene, eller kortere fluktuasjoner i vår betraktning av den lange rentesykelen. Økonomiske sykler drives av forbruk og investeringer som igjen er drevet av aktørenes, ofte kortsiktige, preferanser. I økonomisk teori snakkes det om teknologiske sjokk og brå endringer i investeringsnivå som sentrale drivere. 

Dette skaper fluktuasjoner i samlet tilbud og etterspørsel som driver økonomien og finansmarkedene fra store oppturer og eufori til panikk og dype daler. Det er disse fluktuasjonene sentralbankene, gjennom inflasjonsmål, forsøker å glatte med styringen av korte renter, som igjen henger tett sammen med de økonomiske syklene.

Hvor mye skal jeg betale for min neste bolig og hvor mye gjeld skal jeg ha. Hvor skal jeg plassere overskuddslikviditet og hva med langsiktig sparing og kapitalforvaltning. Når denne typen beslutninger skal tas, gjøres det ofte med utgangspunkt i kunnskap og erfaring som er opparbeidet gjennom historien. Persepsjonen av historien er ofte preget av det som har skjedd nylig og manns minne strekker seg ofte over en mye kortere periode enn det som kan virke fornuftig i et langsiktig perspektiv.

Så da kan vi spørre oss, hvor langt er manns minne når det kommer til renter og rentenivå? Hvor mange av de som skal ta økonomiske beslutninger i dag har relevant kunnskap og erfaring gitt et scenario der vi står overfor 40 år med renteoppgang. Har vi tilgang til data som er relevant for analysen? Yngre generasjoner er normalt i en investeringsfase og kilden til informasjon er foreldregenerasjonen. 

Felles for disse er at de har investert i en periode med fallende rentenivå, som igjen har påvirket alt fra boligpriser og andelen av lange obligasjoner i langsiktig pensjonssparing til lånefinansierte investeringer i lange kontantstrømmer og annen spekulasjon.

ARTIKKELFORFATTER: Investeringsdirektør Tormod Vågenes i Holberg. Foto: Holberg Fondene

Hva er så de viktigste driverne for trenden i den lange rentesykelen. Når vi ser bakover på de siste 40 årene er det, i skarp konkurranse, digitalisering og globalisering som stikker seg ut. Disse trendene har bidratt til høyere produktivitet og lavere produksjonskostnader. Når vi ser fremover kan det tenkes at ønske om fordeling av velferd og redusert fotavtrykk fra all aktivitet kan bidra til det motsatte. Befolkningsvekst vet vi vil bestå som underliggende driver i begge perioder, all den tid dette er den faktoren man med størst mulig grad av sikkerhet kan estimere inn i fremtiden.

Det finnes ingen fasit i dag på hva fremtiden bringer. Om vi legger til grunn at økonomien fortsatt vil gå i sykler, kan dette bidra til å definere et tenkt utfallsrom. I denne sammenheng kan det være klokt å inkludere mer informasjon enn det som inngår i manns minne. 

Å ta høyde for et kontinuerlig høyere rentenivå, gitt forutsetning om at dette også driver opp renter justert for skatt og inflasjon (realrenter), vil innebære økte gjeldskostnader, lavere avkastning for lange obligasjoner og gjøre spekulasjon om mulig inntjening frem i tid mindre attraktivt. Altså det motsatte av de vi har sett siste 40 år.