<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 18. sep. 2022 kl. 08.35
Oppdatert 20. sep. 2022 klokken 16.39
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 720 ord
KJEMPEAVKASTNING: Hvis man investerte 1.000 kroner i Arendals Fossekompani i 1995, er investeringen blitt til 77.710 kroner i dag. Foto: Kaare Martin Granerud

Robert Næss: – Aksjene du eier til du dør

– Du bør lete etter aksjer som du kan eie på lang sikt, mener investeringsdirektør Robert Næss og kommer med råd. 

Artikkel skrevet investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.

Det er mange som ser for seg at man skal handle aksjer. Flere av de ferske investorene tror at «aksjeinvestering» betyr å kjøpe aksjer den ene dagen for så å selge dem etter noen dager eller uker til en høyere kurs. Det finnes noen som lykkes med denne strategien, men for investorer flest er dette en dårlig strategi.

Det er lønnsomt å investere i aksjer hvis du investerer bredt og langsiktig. I det amerikanske aksjemarkedet ville du ha fått en årlig avkastning på 10 prosent de siste hundre årene hvis du investerte bredt. I Norge havner du på samme nivå både når vi ser på siste 50 og 30 år. Andre deler av verden har ikke vært like bra, men likevel har verdensindeksen gitt knappe 9 prosent årlig avkastning i de siste femti årene. Denne avkastningen får du fordi du er deleier i firmaene og dermed får din andel av inntjeningen. Selv om enkelte politikere ynder å bruke ordet «profitt» som et skjellsord, har alle børsnoterte selskaper et mål om å tjene penger på sikt. Det har de stort sett greid, og dermed har aksjeinvestorene fått en god avkastning.

Hvis du derimot hadde puttet aksjene i SAS, hadde du ikke engang hatt råd til en is

Når det gjelder handler (trading), så er det ikke dette som øker de samlede verdiene. Hvis du skal tjene på å kjøpe og selge en aksje, må den andre parten tape like mye. Ikke nok med det, det koster også penger å handle. Den minste delen er de direkte transaksjonskostnadene som går til megleren. Den viktigste kostnaden er den som amatørene tror er et bevis på egen dyktighet. Hvis aksjekursen stiger mens du kjøper aksjer, skyldes det ofte at du må betale overpris for å lokke andre til å selge. Denne effekten vil avta når du er ferdig, og dermed har du betalt for mye for aksjene. Proffene kaller dette for «impact-kostnad».

Dette betyr at det å handle aksjer i utgangspunktet gir et tap. Hvis du har aksjer som hobby og får informasjon via overskrifter i avisene, er sjansen liten for at det er du som gjør det rette mens den andre parten tar feil. En viktig grunn til det er at den andre parten kan være en aktør med dyktige tradere og gode informasjonssystemer.

ARTIKKELFORFATTER: Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management. Foto: Iván Kverme

For en privatinvestor kan det derfor være smart å se etter de aksjene som du kan eie på lang sikt. En litt mer folkelig måte å si det på er å «se etter aksjene du kan eie til du dør». Jeg tok det bokstavelig, og sjekket hvilke aksjer som dødsboene hadde solgt på Oslo Børs i år. Jeg fant 459 transaksjoner i mitt datasett, og profilen på de aksjene var klar. Godt over halvparten var grunnfondsbevis. Deretter var det en del veldrevne og kjedelige aksjer som Wilh. Wilhelmsen, Veidekke, Selvaag Bolig, Borregaard og Arendals Fossekompani. 

Eiendomsselskapet Olav Thon var også på listen, men lenger nede enn jeg ville ha trodd. Alle disse aksjene har slått Oslo Børs på lang sikt. Hvis du investerte 1.000 kroner i Arendals Fossekompani i 1995, ville aksjene ha vært verdt over 77.000 kroner i dag. De samlede aksjene på Oslo Børs vill ha steget til vel 12.000 kroner. Hvis du derimot hadde puttet aksjene i SAS, hadde du ikke engang hatt råd til en is.

1.000 kroner investert i 1995

 
- Verdi i dag
Arendals Fossekompani 77.710 kr
Veidekke 65.920 kr
Grunnfondsbevis 30.740 kr
Olav Thon Eiendom 23.110 kr
Wilh. Wilhelmsen 16.920 kr
Oslo Børs 12.330 kr
SAS 10 kr
Kilde: Robert Næss

I stedet for å lete etter selskapet som skal gå fra ingenting til å bli en verdenssuksess, holder det å finne de selskapene som er veldrevne. Du må deretter vurdere om disse selskapene også vil kunne være her i de neste tiårene. Deretter bør du unngå selskaper som har steget så mye i det siste at verdsettelsene er blitt for høye. Når du skal kjøpe disse aksjene, bør du også ha god tid. 

Let etter dager hvor disse aksjene er upopulære og kursen kommer ned. Siden du skal eie aksjene lenge, haster det ikke med å kjøpe inn aksjene de neste dagene eller ukene. Dersom du liker å handle aksjer, kan du rebalansere porteføljen din ved å kjøpe litt mer i de som har vært svake og redusere i de som endelig er blitt populære.