Av Christian Lie, sjefstrateg Formue
De fleste av oss er klar over at tid i markedet er en bedre strategi enn timing av markedet. Å holde seg til planen over en periode på mange år øker muligheten for hyggelig avkastning. Det er likevel underkommunisert at langsiktighet også øker sannsynligheten for å måtte gjennomleve kriser og nedturer. Som den vi opplever nå og som blir en syretest for mange investorer.
Både høyere og lavere risiko
Økonomisk historie er spekket med kriser, kriger og resesjoner. Å følge tidslinjen tilbake i tid bærer vel så mye preg av skremmende som oppløftende hendelser. Selv om aksjemarkedene har nådd stadig nye toppnoteringer, har investorene tilbragt mesteparten av tiden på lavere nivåer. Noe annet ville forutsatt nye toppnoteringer hver eneste dag. Historien viser også at toppnoteringene på ingen måte har vært jevnt fordelt, men kommet i tidsmessige klynger. Med andre ord har oppgangen i finansmarkedene over tid vært svært god i enkelte perioder, men avmålt i andre. Jo lenger tidshorisont man har som investor, desto større sannsynlighet for å oppleve begge deler. Av den grunn er ikke langsiktighet i kapitalmarkedene nødvendigvis noen enkel og gratis lunsj.
Nesten uavbrutt fremgang i verdensøkonomien
Hvorfor er da tid i markedet likevel så viktig? Jo, fordi verdensøkonomien stort sett kjennetegnes av fremgang og ikke tilbakegang. De siste 60 årene har det vært to år med negativ BNP-vekst i verdensøkonomien, 2009 og 2020. Årene 1975, 1982 og 1993 ble også definert som globale resesjoner på grunn av svært lav vekst. Dette betyr at etterspørselen etter varer og tjenester fra husholdninger, bedrifter og det offentlige, nesten alltid har økt fra år til år. Dette har sammenfalt med høyere produksjon av varer og tjenester i næringslivet, som med innovasjon, teknologisk adopsjon og lønnsomme forretningsmodeller, på overordnet nivå har kapitalisert på den økte etterspørselen. Omsetningsvekst kombinert med kostnadseffektivitet har bidratt til stigende lønnsomhet over tid, reflektert i høyere aksjekurser. Dette forklarer aksjemarkedenes stigende trend over tid, til tross for en nærmest konstant vegg av bekymringer. Tid i markedet har derfor vært lønnsomt for investorer fordi økonomisk vekst, økt omsetning- og inntjening gradvis har løftet selskapsverdiene.
Et maksimalt uheldig eksempel
Her kommer en illustrerende historie. Si at du for 15 år siden gikk inn til en rådgiver med hensikt å investere i et globalt aksjefond. Du oppgav at du hadde 15 års tidshorisont. Fordi du skulle på en svært lang hypotetisk ferie uten tilgang til verken internett eller aviser, noe din omgangskrets heller ikke hadde, kom du først til å sjekke hvordan investeringen har gått nøyaktig 15 år senere. En i utgangspunktet beundringsverdig og smart investeringsstrategi. Til etterlevelse.
I etterpåklokskapens lys investerte du da ved inngangen til oktober 2007, ikke langt fra toppen før finanskrisen. Som du selvsagt var fullstendig uvitende om. Verdien av aksjefondet falt deretter over 50 prosent på det meste, før innhentingen begynte fra mars 2009. Etterhvert ble fondsverdien rammet av en eksistensiell krise i eurosonen, der sydeuropeiske land var på konkursens rand. I 2014 fikk vi en global olje- og råvarekrise, som inn i 2016 kulminerte med et oljeprisfall på 75 prosent.
Inngangen til 2016 ble samtidig preget av global resesjonsfrykt med kinesisk og amerikansk økonomi i trøbbel. 2017 ble et like behagelig år som din bekymringsfrie ferie, mens stigende renter, handelskrig og økonomisk usikkerhet ga store børsfall i fjerde kvartal 2018. Ettersom din isolerte øy heller ikke ble rammet av pandemien, gikk panikken i markedene i februar og mars 2020 deg også hus forbi. Ditto med krigsutbrudd, inflasjon og rentesjokk i 2022. De 15 årene gikk raskt og med spenning kommer du nå tilbake til din rådgiver for å høre hvordan ting har gått og for å innløse fondet. Hun forteller deg at det har vært en begivenhetsrik tid, og at det ser ut til at du kjøpte veldig nær en historisk topp, og at du er i ferd med å selge etter et betydelig kursfall. Til tross for tilnærmet maksimalt uheldig timing, har tiden i markedet likevel sørget for nesten 5 prosent årlig avkastning. Litt mindre enn du hadde håpet på, men likevel bedre enn bankrenten i samme periode.
Poenget med historien er at langsiktighet ikke befrir deg fra nedturenes bekymringer (med mindre du gjentar den hypotetiske ferien), men bidrar til at selv bunnen i fremtidige kriser kan være godt over de nivåene du kjøpte på tilbake i tid. Har man anledning til å vente ut nedturen og ta del i innhentingen før man realiserer verdiene, vil resultatet selvsagt forbedres betraktelig.
Hvor er vi i dag?
Verdensøkonomien er på mange måter inne i en perfekt storm. Det er mye å bekymre seg over og markedsutviklingen reflekterer i stadig større grad at en tøff økonomisk periode er i vente. Geopolitisk spenning gir ikke bare krigsfrykt, men mindre gode utsikter for globalisering. Høy inflasjon utløser en historisk innstramming fra sentralbankene, samtidig som politikerne, eksempelvis i Storbritannia, EU og Norge, synes å bli stadig mer aktive med finanspolitikken. Akselererende klimaendringer får større økonomiske konsekvenser enn før, noe som øker presset på farten i det grønne skiftet.
I denne situasjonen fristes vi til å innhente mer informasjon enn normalt for å forsøke å forstå hva som vil skje. Dette bidrar til at vi nærmest oversvømmes av den ene dystre spådommen etter den andre. Personlig har jeg tro på at fremgangen igjen kan lure rundt neste hjørne. Vendepunktet er umulig å tidfeste og det kan ta tid å komme dit. Likevel kan den beste løsningen for oss alle være å ta fri fra finansnyheter, kanskje ikke 15 år, men bare et par? Sannsynligvis vil ting kunne se langt bedre ut allerede da.
