<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 5. nov. 2022 kl. 11.58
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1063 ord
DRØMMER OM V: Sjefstrateg Christian Lie i Formue. Foto: Formue

Seks faktorer som kan signalisere et vendepunkt

Vi går alle og håper på bedre tider. Både med hensyn til markedene og økonomien. Hva kan utløse et positivt vendepunkt og hva blir konsekvensene hvis ting snur i riktig retning for raskt? Jeg har valgt ut seks ting som kan få stor betydning for utviklingen på kort og lang sikt.

Av Christian Lie, sjefstrateg Formue

Å være langsiktig investor er aldri enkelt. De gangene vi har stått foran en lang opptur i finansmarkedene, visste vi ikke det på forhånd. I stedet preges vi ofte av usikkerhet, negative avisoverskrifter og sprikende spådommer. I dag vet heller ingen hvor lang tid det vil ta før inflasjonen og rentene kommer ned, eller når økonomien og markedene finner ny medvind. Når ting går dårlig er eneste trøst at ingenting varer evig, verken oppgangstider eller kriser.

Markedene er uforutsigbare og noen ganger uforståelige

Selv om jeg har forsøkt å forstå markedsutviklingen i mange år, er lærdommen at finansmarkedene på mange måter er uforutsigbare. Noen ganger responderer kursene positivt på gode nyheter fra økonomien, sentralbankene eller selskapene. Det gir god mening og kan gi falske forhåpninger om at «jo, nå forstår jeg hvordan markedene fungerer». Andre ganger kan gode nyheter utløse kursfall, noe som kan være forståelig i noen tilfeller, men i andre ikke. Derfor er det også utfordrende å forutsi hvilke kombinasjoner av omstendigheter som vil snu den negative trenden vi har hatt i 2022. Det vi kan lene oss på er sunn fornuft og tilbakeblikk på det som har kjennetegnet de historiske vendepunktene.

Seks ting som kan hjelpe oss til å forstå

Her har jeg listet opp seks faktorer jeg tror blir avgjørende for utviklingen i finansmarkedene fremover.

1. Amerikanske renter

USA er verdens største økonomi og har de mest innflytelsesrike finansmarkedene. Toårige statsrenter gir et bilde på hvor investorene tror at styringsrenten vil ligge gjennom de neste to årene. Realrenten på tiårige statsobligasjoner forteller oss hvilken avkastning investorer får på investeringer med lav risiko dersom inflasjonsforventningene trekkes fra. Jo høyere rentene stiger, desto bedre alternativ blir dette til å ta mer risiko, som i aksjer eller høyrenteobligasjoner. I tillegg vil stigende renter svekke aktiviteten i økonomien, som igjen vil dempe næringslivets inntjening. For at disse rentene skal stabiliseres eller falle, må inflasjonen avta såpass mye at investorene og sentralbanken begynner å lukte på at lavere renter blir mer sannsynlig enn høyere renter.

2. Den økonomiske utviklingen

I øyeblikket viser ledende indikatorer, målinger som signaliserer hva som er i ferd å skje, og ikke hva som har skjedd, tydelige svakhetstegn. Dette skyldes økende finansieringskostnader, høy inflasjon som svekker husholdningenes kjøpekraft, høye energipriser, mer forsiktige bedrifter og generell usikkerhet. For at investorene skal begynne å se mer på muligheter enn trusler i dette bildet, bør fallet i slike indikatorer bremse opp. Så lenge sentralbankene fortsetter å heve styringsrentene og inflasjonen holder seg høy, er det likevel sannsynlig at økonomien skal bli svakere før den blir sterkere.

3. Revideringsratene

Endringer i inntjeningsforventninger kan ha stor innflytelse på hvordan markedet utvikler seg. Revideringsratene viser nettoforholdet mellom opp- og nedjusteringer av inntjeningsestimater hos aksjeanalytikerne. I de tilfeller hvor det oppjusteres flere estimater enn det nedjusteres, og tendensen er økende, vil dette støtte aksjemarkedene. Nå er revideringsraten for globale aksjer falt ned i et negativt område og dette ser ut til å akselerere. Årsaken er svakhetstegnene i økonomien, presset på fortjenestemarginer og generell usikkerhet. Dersom revideringsraten stabiliseres og eventuelt snur oppover, vil det etterhvert kunne bli en viktig bidragsyter til at risikoviljen blant investorer stiger. For at det skal skje, er vi dog avhengige av lavere inflasjon og renter, samt økonomiske lys i tunnelen.

4. Verdsettelse av aksjer

Verdsettelsen av verdipapirer har isolert sett lav prediktiv verdi for kortsiktig markedsutvikling. Det kan likevel ha stor betydning for langsiktig avkastningspotensial. I en situasjon med høy usikkerhet vil det være mer fristende for investorer å øke investeringene i aksjer dersom de fremstår som veldig billige. Lavere priser gir en bedre buffer mot at investeringen skal gi dårlig avkastning. I dag vil jeg hevde at prisingen helt klart reflekterer et økonomisk tilbakeslag, men at det ennå ikke er priset inn en resesjonsperiode med negativ vekst i inntjeningen. For langsiktige investorer byr dagens verdsettelse likevel på mye høyere avkastningspotensial enn ved inngangen til året eller i 2021.

5. Verdsettelse av obligasjoner

Renteoppgang kombinert med høyere risikopåslag (kredittspreader) har løftet avkastningspotensialet for selskapsobligasjoner. Risikopåslagene for høyrenteobligasjoner, som er de mest risikable, har steget, men er ikke på «krisenivåer». Dette skyldes nok at mange selskaper har styrket sine balanser, har god evne til å betjene gjeld og ikke har et nært forestående refinansieringsbehov. I USA forfaller kun 15 prosent av høyrentelånene i løpet av de neste tre årene, samtidig som dagens risikopåslag allerede priser inn en betydelig økning i misligholdsratene. Globale høyrenteobligasjoner gir i øyeblikket en løpende renteavkastning på 9,3 prosent, noe som er summen av renten på statsobligasjoner pluss risikopåslaget. Det er med andre høy avkastning å hente hvis tapene ikke eskalerer, men risikopåslagene kan fortsatt stige vesentlig mer.

6. Markedsstemning

Markedsstemning på pessimistiske nivåer er et bedre utgangspunkt for stigende risikovilje, enn når stemningen allerede er på topp. Markedsstemning kan også reflektere hvor mye eller lite risiko investorene tar i sine investeringer. Tar de lite risiko betyr det at kapasiteten til å ta økt risiko er høy og omvendt. En spørreundersøkelse blant globale profesjonelle forvaltningsmiljøer i oktober, viste at de i gjennomsnitt hadde den høyeste kontantandelen i sine porteføljer siden 2001 og laveste risikovillighet og aksjeandel i undersøkelsens historie, tilbake til henholdsvis 2001 og 2003. Likevel, at markedene gjennom 2022 har steget kraftig flere ganger på feilslåtte forventninger om snillere sentralbanker, indikerer at den siste optimist mest sannsynlig ennå ikke har blitt pessimist.

Alle vegger må ikke peke mot syd

Disse seks faktorene trenger ikke å gå i riktig retning samtidig for at markedene skal snu. De tre første er de viktigste, og hvis investorene liker utviklingen i en eller flere er det mye penger som vil jakte på avkastning. Med mindre prisingen er skyhøy, vil ikke verdsettelsen være til hinder for oppgang. Det er likevel et utfordrende samspill mellom flere av driverne. Skulle inflasjonen falle, samtidig som resesjon unngås, vil rentene periodevis kunne dempes og økonomien styrkes. Skulle dette eksempelvis skje samtidig med at Kina faser ut nulltoleransepolitikken knyttet til corona, vil verdensøkonomien få en solid akselerasjon, men også økende inflasjon og stigende renter.

V eller andre bokstaver?

Etter finanskrisen har vi hatt flere V-formede rekyler i markedene, ofte utløst av sentralbankenes stimulanser. Så lenge inflasjon forblir en trussel, er det ikke utenkelig at vi fremover må bruke andre bokstaver fra alfabetet.

Vi kan alltids håpe på V og kanskje måtte tåle en U. Følelsene vil svinge i en W, men la oss unngå en L.