<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 19. nov. 2022 kl. 17.22
Lesetid: 6 minutter
Artikkellengde er 1297 ord
SER MOT 2023: Sjefstrateg Christian Lie, Formue. Foto: Formue

2023 – ingenting så godt at det ikke er galt for noe

Skulle USA unngå resesjon, europeisk økonomi klare seg bedre enn fryktet i en varm vinter og Kina samtidig droppe nulltoleransepolitikken, er det lite som tilsier at behovet for arbeidskraft da vil svekkes. Da kan det bli utfordrende å få lønnsvekst som er forenlig med sentralbankenes inflasjonsmål på rundt 2 prosent.

Av Christian Lie, sjefstrateg Formue

Kan det kommende året bli bedre enn sitt dårlige rykte? Med litt hell kan vi unngå en global resesjon. I finansmarkedene har stemningen bølget gjennom 2022, med nedturer avløst av distinkte oppgangsperioder. Uavhengig av eventuelle positive økonomiske overraskelser er sannsynligheten likevel større for at bølgene vil fortsette også i 2023, enn at en bekymringsfri rekyl står for døren.

Sier én ting, men gjør en annen

Til tross for en lengre periode med høy inflasjon, kraftige renteøkninger og kursfall i finansmarkedene viser verdensøkonomien motstandsdyktighet. Husholdningene sier i spørreundersøkelser at de ser mørkt på egen økonomisk situasjon, men fortsetter likevel å bruke penger. Fremtidspessimisme dominerer i spørreundersøkelser også fra næringslivet, men mange bedrifter fortsetter å investere og ansette. Det har så langt i år vært vesentlig forskjell i hva de økonomiske aktørene sier, og hva de gjør. De viktigste årsakene er å finne i strammere arbeidsmarkeder og høyere lønnsvekst enn vanlig, unormalt store kapitalreserver hos husholdningene og bedrifter, bedret tilgang på komponenter og innsatsfaktorer som støtter industriaktivitet, samt oppdemmet etterspørsel etter reiser, opplevelser og andre tjenester i kjølvannet av pandemien.

Hvis USA unngår en økonomisk krise

De kraftige renteøkningene vil tynge den økonomiske aktiviteten i USA de kommende kvartalene, og vi ser allerede effektene i boligmarkedet. Men fordi over 90 prosent av amerikanske boliglån har fastrente, kan det ta tid før økte renteutgifter demper forbrukskapasiteten. Mens husholdningenes kjøpekraft i 2022 ble tynget av redusert pengestøtte fra myndighetene og akselererende inflasjon, vil avtakende prisvekst og bedret lønnsvekst gi positiv kjøpekraftsutvikling i 2023, ifølge Goldman Sachs. Den avgjørende jokeren blir likevel arbeidsmarkedet. Sentralbankens rentehevinger risikerer å utløse en resesjon der behovet for arbeidskraft faller. I motsetning til andre perioder med høy inflasjon og stramme arbeidsmarkeder, er det denne gangen ikke ansatt for mange arbeidstakere relativt til behovet i økonomien. Det er derimot antallet ledige stillinger relativt til antallet arbeidssøkere som har vært på rekordnivå. Bedriftene har altså utlyst veldig mange jobber de ikke har klart å fylle.

Høyere renter og finansieringskostnader, samt generell økonomisk usikkerhet, er nå i ferd med å redusere gapet mellom antall stillingsannonser og jobbsøkere. I den forbindelse mener Goldman Sachs vi allerede er halvveis til et nivå som samsvarer med en lønnsvekst som er i tråd med sentralbankens inflasjonsmål. Sentralbanken er tilsynelatende i rute med å svekke økonomien akkurat så mye at lønnsveksten vil avta, men uten at det utløser stigende arbeidsledighet og resesjon. 

Gjennom 2023 kan sentralbanken i tillegg få hjelp til å få inflasjonen ned med drivkrefter de ikke har hatt under tidligere inflasjonsperioder, nemlig bedringen i globale forsyningskjeder og lavere leiepriser i boligmarkedet. Goldman Sachs mener det kun er 35 prosent sannsynlighet for resesjon i USA de kommende 12 månedene. Dette sammenlignet med en gjennomsnittlig forventning blant makroøkonomer på 65 prosent.

Kan en varm vinter gi kort resesjon i Europa? I motsetning til USA er eurosonen og Storbritannia trolig allerede i resesjon. Mens inflasjonen i førstnevnte er på vei ned, utgjør energipriser en betydelig større negativ faktor i Europa, med risiko for at inflasjonstallene skal stige enda høyere. Dette vil tynge kjøpekraft, husholdningenes forbruksevne og industriproduksjon de neste månedene. Det som likevel kan bidra til at resesjonen ikke blir dyp og selvforsterkende, er kombinasjonen av velfylte gasslagre, lavere gasspriser, håp om en varm vinter og støtteordninger fra myndighetene. Goldman Sachs peker på at europeiske husholdninger har kapasitet til å bruke en høyere andel av inntekten til forbruk (redusere sparing) og øke det lånefinansierte forbruket (utpreget forsiktighet med bruk av kredittkort etter pandemien). Fordi det ventes at energiprisene i regionen vil holde seg høye også gjennom 2023, venter Goldman Sachs derimot ingen sterk økonomisk rekyl etter resesjonsperioden.

Kina åpner opp etter pandemien

Som omtalt i forrige uke håper investorene at kinesiske myndigheter vil fase ut nulltoleransepolitikken knyttet til corona. Fremskritt på vaksiner og medisiner blir likevel en forutsetning, noe som gjør at gjenåpning kan realiseres tidligst i andre kvartal 2023. Det kan bety fortsatt svak vekstrate i Kina i første halvår 2023, men akselerasjon gjennom andre. Som erfart i andre økonomier er det et stort potensial for en vekstrekyl drevet av oppdemmet etterspørsel fra husholdningene, samt økt investeringsaktivitet og industriproduksjon. Dette vil igjen forutsette stigende import av energiråvarer, industrimetaller og andre innsatsfaktorer – til nytte for eksportorienterte økonomier ellers i verden. Kinesiske myndigheter har også lansert en rekke tiltak for å stabilisere og bedre tilstanden i eiendomsmarkedet, som lenge har vært en bremsekloss for økonomien.

Positive økonomiske overraskelser kan bli selvdestruerende

Også 2023 vil handle om inflasjon. Finansmarkedene priser inn at både inflasjon og styringsrenter vil falle i USA. 

Skulle USA unngå resesjon, europeisk økonomi klare seg bedre enn fryktet i en varm vinter og Kina samtidig dropper nulltoleransepolitikken, er det lite som tilsier at behovet for arbeidskraft da vil svekkes. Opprettholdes et høyt sysselsettingsnivå, vil det bli utfordrende å få lønnsvekst som er forenlig med sentralbankenes inflasjonsmål på rundt 2 prosent. Øker etterspørselen etter energi og industrimetaller i Kina, vil lave globale lagernivåer og begrenset reservekapasitet kunne løfte prisene, med tilhørende inflasjonseffekter. 

Etter mitt syn står vi derfor i en økonomisk situasjon der positive overraskelser fra økonomien kan føre til at inflasjonsproblemene enten forlenges, eller returnerer etter en periode der prisveksten avtar. Resultatet kan bli styringsrenter som enten må holdes høye lenger enn investorene forventer, rentekutt som må reverseres eller i verste fall heves til nivåer som blir økonomisk destruktive. Skulle inflasjonen falle relativt raskt til 2-3 prosent, vil dette trolig forutsette kraftig økning i arbeidsledigheten.

Hva betyr dette for finansmarkedene?

Jeg har tidligere skrevet om seks indikatorer som kan bli avgjørende for når vi kan begynne på en ny lengre oppgangsperiode. Så langt er status at amerikanske markedsrenter har falt tilbake (positivt), at oppbremsingen i økonomien og inntjeningsutsiktene fortsetter (negativt), at verdsettelsen av globale aksjer og kredittobligasjoner er midt på treet (nøytralt) og at markedsstemningen er pessimistisk (har blitt mindre pessimistisk den siste tiden – derfor et mindre positivt markedssignal).

Den kraftigste oppturen kan ventes om inflasjonen og rentene faller raskt tilbake og/eller at vi får lyspunkter for økonomien og inntjeningen. Om verdsettelse og markedsstemning i tillegg reflekterer ekstrem pessimisme vil det løfte avkastningspotensialet ytterligere. Kursoppgangen siden midten av oktober har vært drevet av forventninger om at den amerikanske sentralbanken snart vil trappe ned størrelsen på rentehevingene, at inflasjonen er i ferd med å falle (amerikansk konsumprisvekst falt mer enn ventet i oktober) og på håp om kinesisk gjenåpning. Verdsettelsen har dermed steget og reflekterer noe mer optimistiske forventninger, som igjen øker følsomheten for negative overraskelser.

Nye bølger i 2023?

Skulle global og amerikansk økonomi klare seg bedre enn fryktet, vil det dempe resesjonsfrykten og gi gode muligheter for kraftig kursoppgang i en periode. Strammere arbeidsmarkeder og lavere finansieringskostnader via finansmarkedene vil derimot etterhvert gi fornyet inflasjonsimpuls, som igjen må møtes av høyere styringsrenter som vil utløse skuffelse blant investorene. Fordi verdsettelsen som nevnt er verken spesielt høy eller lav i øyeblikket, vil avkastningspotensialet i den positive fasen være mer begrenset enn om den var svært lav.

Basert på verdsettelsen av globale aksjemarkeder (særlig det amerikanske) og selskapsobligasjoner er en mer alvorlig global/amerikansk resesjon ikke priset inn. Skulle vi få større negative overraskelser knyttet til inflasjon, renter og/eller økonomisk utvikling, reflekterer dagens verdsettelse litt for optimistiske forventninger og nye kursfall blir sannsynlig.

Realiseres en mer alvorlig resesjon foranlediget av nye kursfall og fallende verdsettelse, vil avkastningspotensialet på kort og lang sikt øke betraktelig. Det er ikke uten grunn at de beste periodene i finansmarkedene gjerne har kommet i kjølvannet av resesjoner og kriser, og gjerne etter at den siste optimist har blitt pessimist.

At vi ikke er der ennå blir derfor både et betryggende, men også et begrensende signal. Betryggende med hensyn til at mange investorer ser grunnlag for dempet optimisme, men samtidig begrensende med tanke på at kursene og verdsettelsen allerede reflekterer at ting ikke skal bli så aller verst.