<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
+ mer
ÅPNING: Museumsdirektør Stein Olav Henrichsen åpner nye Munch i Bjørvika 22. oktober.  Foto: Andreas Drange Jensen

Stein Olav Henrichsen: – Det er et ganske radikalt grep

Den 22. oktober åpner museumsdirektør Stein Olav Henrichsen Munch i Bjørvika. I podcasten Kunstpraten snakker han om hvorfor museet har skiftet navn, hvilken kunst som skal vises først og hvordan museet skaffer nye Munch-bilder. 

Publisert 2. okt. 2021 kl. 10.53
Oppdatert 4. okt. 2021 klokken 15.01
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 704 ord

Etter flere runder med forsinkelser og forventninger, skal det nye museet Munch åpne i Bjørvika i oktober. 

– På Tøyen var det én utstillingssal, i Bjørvika er det 11. Når vi åpner vil vi fylle hele huset med verk fra samlingen vår. Vi har jo 27.000 kunstverk fra Edvard Munch og nå skal vi vise mye mer av det, sier Stein Olav Henrichsen, museumsdirektør ved Munch, i den ferske episoden av podcasten Kunstpraten. 

Hør denne ukens episode her:

Skiftet navn for å satse globalt 

Den 22. oktober åpner museet i det nye bygget, og kvitter seg i samme slengen med ordet museum i navnet. Da det lå på Tøyen het det Munchmuseet, men fra nå av skal det bare hete Munch og har fått et nytt, visuelt design. 

– Vi skal ha et navn som fungerer overalt. Vi jobber mye globalt og det er en global virksomhet vi driver. Det var viktig for oss at det skulle fungere i et internasjonalt perspektiv, og at det skulle fungere her hjemme, sier Henrichsen. 

Munch-direktør Stein Olav Henrichsen på besøk hos Kunstpraten. Foto: Andreas Drange Jensen

Museet har brukt et internasjonalt designselskap for å komme frem til at ordet museum skulle sløyfes i navnet, og at bokstavene i Munch skal være store og stå på skjeve mot venstre. 

– Det er et ganske radikalt grep. 

– Trenger man et helt designteam og en konkurranse for å bare skulle kalle det Munch?

– Ja, man gjør det altså, svarer han. 

Henrichsen forteller at interessen for Edvard Munch i utlandet er enorm. 

– I Japan dro jeg på et marked og fortalte at jeg kom fra Oslo og representerte Edvard Munch, og da kom alle løpende. Haugevis av unge japanere visste hvem det var. Jeg var på lanseringen av en bok vi ga ut i Kina. Og jeg måtte si til forlaget at jeg ikke orket å ha flere intervjuer. 

– Det var riktignok et par stykker som sa at jeg var en fantastisk kunstner da jeg signerte på vegne av Edvard Munch. Det var et par som ikke fikk med seg at jeg ikke var ham, fortsetter Henrichsen.

Tre versjoner av Skrik stilles ut 

Det er ventet 15.000 besøkende i åpningshelgen av det ferske museumsbygget. Publikum vil blant annet få se flere versjoner av Munchs ikoniske verk Skrik. 

– Vi skal ha en etasje, som blir like stor som hele Tøyen, med Munchs malerier. Vi kommer til å ha Skrik oppe hele tiden, faktisk tre Skrik-verk, i noe vi kaller en diamant hvor du kan se ett om gangen, røper han. 

BESØK I STUDIO: Kari Nestaas (t.v.) og Margrethe Hegnar har besøk av museumsdirektør Stein Olav Henrichsen i den siste episoden av podcasten Kunstpraten. Foto: Eivind Yggeseth

I høst blir også en utstilling med den britiske samtidskunstneren Tracy Emin på museet.

– Hun er veldig opptatt av Edvard Munch i sitt kunstnerskap. Og vi skal også være en arena for samtidskunst, forklarer Henrichsen. 

Ikke råd til Olsen-bildet 

Direktøren forteller at museet kan bytte til seg bilder, gitt at det er duplikater av et av de nesten 30.000 Munch-verkene de har i samlingen.

– Petter Olsen solgte et verk i London. Det var et verk fra en serie hvor vi har de fire andre, men vi kjøpte det ikke. De pengene hadde ikke vi på konto akkurat da, men vi kunne tenkt oss det verket. Vi prøvde å få noen til å kjøpe det for oss, utdyper Henrichsen. 

– Det er et monumentalt bygg 

Henrichsen har vært museumsdirektør i 11 år, og har vært med på den lange og kronglete veien med å få på plass et nytt bygg i Oslo sentrum. Det nye bygget har høstet mye kritikk for utseendet, knekken på toppen, i tillegg til at det er vertikalt. 

– Mange synes bygget er stygt, men hva synes du? 

– Et Munchmuseum trenger ikke være pent, men det må være en representant for kunstneren. Og det tror jeg vi har lykkes med. Det er et monumentalt bygg, det er nesten litt brutalt. Det er solid og tungt, og står i midten av samfunnet og byen. Jeg tenker det er et veldig bra bygg for den samlingen. 

Hør tidligere episoder av Kunstpraten her: