<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp
+ mer
VILLE IKKE KJØPT NFT-ER: Svedman forteller at hun selv ikke ville kjøper NFT-er akkurat nå. – Det som er på markedet er av lav kvalitet, sier hun i podcasten Kunstpraten.  Foto: Iván Kverme

Kunstrådgiver om NFT-kunst: –Mesteparten er verdiløst om fem år

I siste episode av Kunstpraten forteller Cornelia Svedman om fenomenet NFT, hvem som er den typiske kjøperen og hvordan man skiller mellom god og dårlig NFT-kunst.

Publisert 13. nov. 2021 kl. 12.10
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 503 ord

Foto/redigering: Andreas Drange Jensen

– Vanlige kunstsamlere synes nok NFT-er er vanskelige å forholde seg til, sier Cornelia Svedman. 

Hun er representant for det internasjonale auksjonshuset Christie’s i Norge og jobber også som kunstrådgiver i selskapet Cornelia Svedman Art Advisory. I vår solgte Christie’s et NFT-verk av kunstneren Beeple for 69 millioner dollar. Og i høst annonserte auksjonshuset at de har solgt NFT-kunst for over 100 millioner dollar rundt om i verden. 

– Det er next generation, kanskje barna til kunstsamlerne. Og så er det helt nye penger. Det kan være kryptomilliardærer
Cornelia Svedman

– NFT-er forstås best som samlerobjekter. Det handler mer om følelsen av å eie det, og en slags fetisj omkring eierskap, forklarer Svedman. 

Kunstrådgiver Cornelia Svedman på besøk hos Kunstpraten Foto: Andreas Drange Jensen

Hun forteller at NFT-er gir mange kunstnere nye muligheter.

– Kunstnerne kan gjøre alt selv. De har ingen tredjepart, de har ikke et galleri og de må ikke forholde seg til et auksjonshus. De må ikke forholde seg til kritikk. Og en kunstner som aldri får kritikk er bare en amatør. Det jo ville vesten.

Hør denne ukens episode her:

– Ikke tradisjonelle kjøpere

– Ville du kjøpt NFT-kunst selv nå?

– Nei. Med noen få unntak er det meste veldig dårlig enn så lenge. Det er veldig ny teknologi med uerfarne utøvere. Det som er på markedet er av lav kvalitet. Dette er som grottemalerier i et kunsthistorisk perspektiv. Jeg kommer til å være mye mer interessert når mulighetene kommer etter hvert, forteller Svedman.

– Hvem kjøper NFT-er da?

– Det er ikke tradisjonelle kunstsamlere. 73 prosent av de som registrerer seg for å by på auksjonene som selger NFT-er, er helt nye til Christie’s. De har aldri handlet på et stort auksjonshus før. Gjennomsnittsalderen er 38 år. Det er veldig lavt. Det er next generation, kanskje barna til kunstsamlerne. Og så er det helt nye penger. Det kan være kryptomilliardærer, utdyper kunstrådgiveren.

Betaler med kryptovaluta

– NFT-er av den ypperste kvaliteten er blitt like omsettelige på Christie’s som annen stor kunst, sier Svedman.

BESØK I STUDIO: Kari Nestaas (t.v.) og Margrethe Hegnar har denne uken besøk av kunstrådigveren Cornelia Svedman i studio. Foto: Eivind Yggeseth

Den siste tiden har Christie’s åpnet opp for å ta imot kryptovaluta som betaling på auksjoner.

– De mer etablerte, som for eksempel Bitcoin og Ethereum, tas nå imot. Nå får du mye for bitcoinen hos Christie’s, forteller hun.

– Det handler mer om følelsen av å eie det, og en slags fetisj omkring eierskap
Cornelia Svedman

– Kan det hende NFT er en boble som sprekker om to år?

– Ja, for all del. Hva de er verdt kan jo endre seg. Jeg tenker at de aller fleste NFT-er som blir solgt i år kommer til å være verdiløse om fem år. Men ikke alle. Det er et komplisert marked, mener Svedman.

Her finner du de tidligere episodene av Kunstpraten med blant annet kunstsamler Erling Neby, forretningsadvokat Stig L. Bech og Selvaag-brødrene: