Big Mac-indeksen ble introdusert av magasinet The Economist i 1986 som en enkel og uhøytidelig pekepinn til hvorvidt valutaer «riktig» priset i forhold til teorien om kjøpekraftsparitet – altså idéen om at i det lange løp skal vekslingskursene bevege seg mot at kursen vil tilsvare prisene på en identisk kurv av varer og tjenester. I tilfellet med Big Mac-indeksen er dette målt i prisen på en Big Mac.Economist presiserer på nettsidene til Big Mac-indeksen at Burger-målet selvsagt aldri har vært ment som et presist mål på valutamessig feilprising, men et verktøy for å gjøre valutateori mer tilgjengelig. Big Mac-indeksen har også blitt en populær referanse.Nå har Nomura Holdings satt opp en ny og modernisert variant: iPhone-indeksen.Og her kom det frem en interessant trend: Der Big Mac-indeksen indikerer at den lokale valutaen er undervaluert, sier iPhone-indeksen at den er overvaluert.Aller størst skjevhet mellom de to indeksene er det i valutaene til Brasil, Tyrkia og Tyskland.