<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Vedtekter kunne satt kjepper i hjulene for utlendinger

– Vi har vært klar over dette punktet hele veien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som mener budet gjør at de slipper unna en juridisk hengemyr.

Publisert 26. okt. 2022
Oppdatert 28. okt. 2022
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 816 ord
VILLE UNNGÅ JUSKRØLL: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var klar over det mer enn 100 år gamle dokumentet som regulerer utenlandsk eierskap på Meraker Brug, men ønsket ikke en potensiell rettslig prosess. Foto: Are Haram

Fredag 21. oktober ble det kjent at Statskog trakk det lengste strået i kampen om den enorme eiendommen Meraker Brug. Budet på 2,65 milliarder kroner ble overlevert til Danske Bank innen fristen 14. oktober, som kjørte den lukkede salgsprosessen på vegne av Stiftelsen Hans Rasmus Astrup og Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup.

Etter det Finansavisen erfarer skal nærmeste budgiver ha vært milevis unna statens bud, hvor krigen etter sigende ble gjort opp mellom tre norske aktører.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har fryktet at eiendommen ble solgt til utlendinger, hvor han nå i etterkant er hyllet for å ha reddet Meraker Brug fra å falle på utenlandske hender.

Men et vedtak i et konsesjonsdokument fra 1907 skal allerede ha satt en begrensning på om utlendinger i det hele tatt kan eie Norges nest største eiendom.

2/3 norsk eierskap

For i konsesjonsdokumentet fra 1907, ført i pennen av «Det kongelige justis-og politi-departement», under bilag nummer 31, kan man lese:

«Mindst 2/3 – to Trediedele – af Aktiekapitalen til enhver Tid skal befinde sig paa norske Hender».

På godt norsk betyr det at to tredjedeler av aksjekapitalen skal være eid av nordmenn. I tillegg er det et punkt hvor man kan lese at styret (bestyrelsen) skal bestå av norske statsborgere.

PEKES MOT: Kolonialmajor Odd Reitan, som skal ha blitt observert i Meråker av lokalbefolkningen. Foto: Eivind Yggeseth

Spørsmålet er derfor om Vedum, Statskog og de respektive departement har vært klar over dette punktet, og at frykten for at eiendommen blir solgt ut av landet er overdreven, i beste fall.

– Ja, vi har vært klar over dette punktet hele veien, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum til Finansavisen.

Han forteller at punktet er drøftet av departementene, men at det likevel skal ha vært en mulighet for at utlendinger kom på banen.

– Spissfindig jus

– Dette er rammer fra 1907. I tillegg er det problemstillingen med at kjøpet er av et AS, sier Vedum.

På tross av punktet i dokumentet skal utenlandske aktører fremdeles ha vært interessert i eiendommen, som kan tyde på at det kan ha vært et smutthull et sted.

– Det var flere utenlandske interessenter, uten at jeg har svar på hvor mange, sier finansministeren.

Etter Vedums kjennskap var det utenlandske aktører med i budrunden, hvor staten i etterkant, om utlendinger hadde vunnet, i verste fall kunne ha havnet i en rettsprosess dersom kjøpet skulle reverseres.

– Spissfindig jus er nok bedre å si, men det ville ha vært en prosessrisiko, sier han, og utdyper:

– En rettslig prosess ville skapt mye mer usikkerhet, og det er en usikkerhet om teksten i konsesjonsdokumentet står seg opp mot EØS-regelverket.

FOR DYRT: Tidligere landbruksmegler Ketil Koppang har ment at staten betaler alt for mye for Meraker Brug. Foto: Koppang Landbruksmegling

Om selve verdivurderingen henviser han til Pareto og Landbruks- og matdepartementet, selv om han registrerer at enkelte mener prisen var for høy:

– Jeg ser at Ketil Koppang og flere uttaler seg. Det skal gjøres en omfattende jobb med en slik vurdering, derfor er det kanskje et tynt grunnlag det enkelte kommer med angående verdivurderingen av Meråker Brug.

– Staten må etter dette akseptere vesentlig høyere priser ved overdragelse av konsesjonsbelagt landbrukseiendom enn diskonteringsfaktoren på 4 prosent? Gitt statens eget oppkjøp som viser 0,5 til 1 prosent?

– Skog er ikke omfattet av prisregulering, det fjernet den forrige regjeringen. I tillegg er det fallrettigheter og flere andre elementer som spiller inn, svarer Vedum.

Mulig svensk budgiver

Flere tunge og kjente aktører innen skog og eiendom har etter det Finansavisen hører deltatt i prosessen.

Finansavisen har vært i kontakt med Trygve Brauten i Danske Bank, som svarer følgende om utlevering av budloggen:

– Vi ønsker ikke å kommentere prosessen og det foreligger ikke noen offentlig budlogg.

Navn som Michael Stang Treschow, Christen Sveaas, Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten er blitt nevnt på ryktebørsen, men ingen av disse skal etter sigende ha vært med på oppløpet, dersom de i det hele tatt har vist interesse for eiendommen.

TAUS: Eiendomsmilliardær Øyvind Christensen er observert i Meråker i forbindelse med visninger, noe han selv ikke ønsker å kommentere. Foto: Privat

Lokalbefolkningen i Meråker har derimot observert kjente trøndere som milliardærene Odd Reitan og Øyvind Christensen på besøk i bygda, uten at disse heller bekreftes som budgivere.

– Ingen kommentar, lyder svaret fra Christensen.

Reitans presseansvarlig Berit Hvalryg skriver i en e-post på vegne av Odd Reitan at «Meraker Brug, et flott stykke av Norge, nå solgt til en fantastisk høy pris», men ønsker ikke å verifisere «så feilaktig informasjon som det Finansavisen har i spørsmålene sine her», om et konkret spørsmål om Reitan og Christensen var budgivere, enten alene eller gjennom deres felles eiendomsselskap Relog og 3log.

«Vi håper dette blir til glede for alle friluftsinteresserte trøndere og nordmenn. Ellers har vi ingen kommentar», skriver Hvalryg til Finansavisen.

En annen partner i Relog-selskapet er svenske Persson Invest, som av flere kilder blir pekt på som en mulig budgiver, både med eller uten Reitan og Christensen.

Finansavisen har forsøkt å ettergå informasjonen hos toppsjef Björn Rentzhog, uten å ha fått svar.