Lånekassen vet at enkelte studenter oppgir i søknaden sin at de bor borte, mens de faktisk bor sammen med foreldrene sine. Det er bare studenter som bor borte, som kan få gjort om lån til stipend, hjemmeboere har ikke rett til omgjøring.- Vi får inn tips fra ærlige studenter som irriterer seg over at noen jukser. Ordningen er basert på tillit, og det er viktig at pengene går til dem som har rett til støtte, sier Astrid Bugge Mjærum, informasjonsdirektør i Lånekassen.- Må dokumentere1000 studenter blir nå bedt om å sende inn kopi av leiekontrakt, eller eventuelt bekreftelse på at de eier leiligheten de bor i. De som kontrolleres, studerer i nærheten av foreldrehjemmet og kan i teorien bo hjemme, men har opplyst at de bor borte.Studenter fra 12 læresteder over hele landet, både offentlige og private, er plukket ut.Kan miste retten til støtteDen forrige store bokontrollen viste at 45 av 1000 studenter som ble kontrollert, fikk utdanningsstipend etter å ha oppgitt falsk bostatus. Lånekassens reaksjoner på de falske opplysningene avhenger av hvor alvorlig forholdet er.- Den vanligste reaksjonen er at studentene mister rett til støtte i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger. I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til studiestøtte for alltid, og forholdet kan bli politianmeldt, sier Mjærum.Fakta:• I overkant av 185 000 studenter får støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. Tallet inkluderer også elever ved folkehøgskoler, fagskoler, voksenopplæring osv.• 13 000 studenter har opplyst at de bor sammen med foreldrene i undervisningsåret 2010-2011. 172 000 studenter har opplyst at de bor borte fra foreldrene.• Lånekassen delte i 2009-2010 ut nærmere 19 milliarder kroner i stipend og lån.• Fulltidsstudenter i høyere utdanning får 89 000 kroner i året. All støtte utbetales som lån, men de som bor borte, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend etter fullført utdanning. Fullt utdanningsstipend i 2010-2011 er 35 600 kroner.