<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lunsjguiden: Jordens salt

På Engebret Café føler du deg i slekt med Ibsen og Munch. Menyen er også langt på vei den samme som på deres tid.

Publisert 15. aug. 2011
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
+ mer
lead
engebret.jpg
engebret.jpg

Akkurat slik skulle alle uteserveringer være: Solstrålene glipper ned gjennom løvverket og den svake brisen holder perfekt t-skjortetemperatur utenfor Engebret Café.Stedet hører til blant dem som med god samvittighet kan kalle seg «tradisjonsrik Oslo-café». På veggene inne er det tettere mellom kjendisportrettene enn det er mellom byens løse fugler i gatene når mørket senker seg.- Ikke mye «hvem er hvem» fra meglerhusene her, konstaterer Long.SommerfavoritterHele den store Bankplassen er for lengst blitt stengt for biltrafikk, og er i dag flittig brukt av pensjonister og grupper av sommerkledde løsgjengere på gressplenen. Utebordene domineres av en blanding av turister og litt trauste, ferieløse økonomer og jurister.- Det er alltid et stort pluss i margen hos meg når utvalget følger sesongene, sier Long og gransker den temmelig tradisjonelle menyen.Short har plassert seg med ryggen mot 80-tallsfasaden til Norges Bank, og har nesten bare historiske bygninger i synsfeltet.- Særlig når man vet at Ibsen, Bjørnson eller Munch kan ha sittet akkurat her og spist nøyaktig den samme retten for 120 år siden, svulmer han. Til sommerens pris, faller valget på stedets stekte makrell og dampede blåskjell.- Vil du ha blåskjellene i hvitvin eller kremet?, spør den allestedsnærværende servitrisen på klingende svensk.- Hvilken ville du hatt, sier Long, litt forundret over at han ikke kan få en kombinasjon av begge.- Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg er vegetarianer.Røking tillattSiden hverken stekt makrell eller blåskjell er spesielt avanserte å få til, må det en forrett av reinsdyrcarpaccio til for å sikre vurderingsgrunnlaget.Den kommer raskt på bordet, og kjøkkenet har attpåtil vært så omtenksomme at de har fordelt retten på to fat. Visuelt sett er det forlokkende: Fire tynne skiver reinsdyrfilet overrislet med en irrgrønn olivenolje, et tykt stykke chevre-ost på toast og en skje stekt sopp.Akkurat passe mengde til å få en liten viltsmak, skulle man tro, men første bit smaker lett av fårepølse.- Er kjøttet røkt?, undrer Long.- Det sto det ikke noe om i menyen. De andre smakene kommer frem litt etter hvert, likevel er røyksmaken en smule uvant. Verre er det at gjetosten, til tross for stekeskorpen, er gjennomkald.- Litt av poenget med stekt chevre er vel at den skal være myk og varm ytterst og fast i kjernen, mener Long.- Men stekt sopp med pinjekjerner var ingen dårlig kombinasjon. Den kommer jeg til å stjele, gliser Short.- Send saltetEtter det blandede inntrykket fra forretten tar det ikke lang tid før hovedrettene kommer. Hadde vegetar-servitrisen kunnet smake på blåskjellene eller makrellen, så ville hun trukket samme konklusjon som anmelderne:- Litt i salteste laget, sier Long. - Samme her. Og jeg er ikke blant dem som pleier å klage over slikt, samstemmer Short. Kanskje er det derfor kelnerne er så raskt på pletten med å etterfylle vannglassene.- Burde det ikke være yrkesforbud mot vegetarianere blant kelnere?Utover den rause saltmengden, er fisken tilberedt på tradisjonelt vis: Pent stekt, med en gyllen stekeskorpe overstrødd med persille og gressløk, kokte poteter med mer persille, agurksalat, rømme og en halv sitron.- Godt, og helt i orden, mener Short.- Ikke noe jålete, du får akkurat det du forventer, mener Long over blåskjellene.Det hele er så likefrem og tilforlatelig, at duoen synes de må ha en dessert for å sementere karakteren.Norgespakke- Den smakte jeg i går, og den var «jättegod», sier servitrisen stolt når dessertmenyen diskuteres.- «Fløtedessert». Mon tro hva det er, lurer Short.Servitrisen er ikke sikker. I tillegg til å være vegetarianer har hun bare sin andre dag på jobben.Men hun har rett; den kalde jordbær- og rabarbrasuppen er fin-fin, med store biter rabarbra og jordbær. Selve løftet kom likevel med den tilhørende kaneliskremen.Og «fløtedessert» er temmelig likt «creme brulee» eller «crema catalan», servert med friske røde bær.- Dette er kanskje ikke det mest utpregede stedet for verken forretningslunsjer eller kulinariske åpenbaringer. Samtidig ville jeg ikke nølt med å ta med utenlandske gjester hit, sier Long.- Her får du et «snap shot» av Norge.LONG & SHORTEngebret CaféSted: Bankplassen 1, OsloPris lunsjretter: 98-215 kronerTid før maten kom: 15 minutterBesøkt: 2. august 2011Terningkast: 4Den gamle kunstnerkafeen er kanskje ikke stedet å ta med utenlandske forretningsgjester til en finere lunsj. Til gjengjeld er den et utmerket valg hvis du vil du gi dem et lynkurs i norske mat- og kulturtradisjoner.

Nyheter
Kultur

Informasjon om bruk av AI