<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kriseklubben

Ansgar Gabrielsen ville gi kvinnene makt og gylne nettverk. De fikk finanskrise, eurokrise, industridød, konkurstrusler og bitre generalforsamlinger.

    Publisert 11. des. 2011 kl. 11.53
    Oppdatert 16. des. 2013 klokken 16.10
    Lesetid: 6 minutter
    Artikkellengde er 1380 ord
    styrekvinner.png

    Sammenfallet av ny styrelov og økonomisk klima kunne ikke ha vært verre.For etter at kvinnene for alvor har inntatt styrerommene og tatt makten i næringslivet har finansmarkedet vært rammet av trøbbel. Først finanskrisen i 2008. Nå eurokrisen som ryster hele verden og truer med å smitte Norge.Og på Oslo Børs har de fete sigarene sloknet. 22 selskaper har opplevd et kursfall på mer enn 70 prosent i 2011. Flere børsnoterte selskaper er gått konkurs. Neste år forfaller obligasjonsgjeld for 40 milliarder for norske, børsnoterte selskaper. Blir ikke kapitalmarkedene snart friske, kan flere selskaper ende utfor stupet.Denne uken var Åse Aulie Michelet med på å vedta nedleggelse av Norske Skogs papirfabrikk på Follum. Mari Thjømøe har samtidig sittet i møter for å redde Sevan Marine fra konkurs. Mimi K. Berdal har i løpet av høsten vært med på å nedlegge deler av det norske soleventyret REC og Thorhild Widvey ble skjelt ut offentlig av gründeren i lakseselskapet Morpol hvor hun var styreleder.Den nye styreadelen har til gode å se solen skinne.Ni personer i Norge har fem eller flere styreverv i allmennaksjeselskaper. Åtte av disse er kvinner. Kun Erik Must får plass i det gode selskap. Det viser en oversikt som AAA Soliditet har utarbeidet for Finansavisen.- Bildet er klarere enn noen gang. Kvinnene dominerer fullstendig listen over de personene som har flest ASA-verv, sier ass. direktør Frode Berg i AAA Soliditet.DreamteamI 2007 samlet Finansavisen to kvinner som hadde funnet en levevei som knapt noen av samme kjønn hadde hatt før dem: Mimi K. Berdal og Synne Syrrist var blitt styregrossister på heltid. Omtrent mens de lot seg intervjue passerte hovedindeksen på Oslo Børs 500 poeng. Eiendomsfondene gikk tomme for tegningsblanketter, statsobligasjoner var sikre som fjell og forventningsindikatorene glødet.Den største katastrofen et styremedlem kunne forårsake var å velte kaffekoppen. De to kvinnene er i dag blitt to av næringslivets mektigste styregrossister. Men reisen ble ganske annerledes enn det de hadde sett for seg.I øyeblikket er Mimi K. Berdal Norges mektigste styretopp, med hele syv verv i ASA-selskaper. Nå løper hun fra møte til møte:- De siste fem årene har vært svært krevende, ingen skal være i tvil om det. I styret i REC har hun sett over 70 prosent av aksjonærverdiene forsvinne bare i 2011. I styret i Rocksource må stemningen være om mulig enda verre. Her har aksjekursen stupt med mer enn 90 prosent i år.- Føler du at dere har fått jobben med å rydde opp etter menn som har vært for lite konservative og tatt for stor risiko?- Jeg synes generelt at mange glemmer at kvinner satt i ASA-styrer også før den nye loven kom. At vi er kommet inn for å rydde opp etter menn er en forenkling som jeg ikke kjenner meg igjen i.KrisekjøringFinans kan være tørre tall. Men det kan også være en ekstremsport, der det handler om å redde store selskaper fra å gå under. Det vet Mari Thjømøe alt om. Hun var finansdirektør i Norwegian Property under den finansielle restruktureringen som selskapet måtte gjennom i 2009 og har i dag flere styreverv i tillegg til egen rådgivningsvirksomhet. Hun sitter blant annet i styret i problembarnet Sevan Marine, hvor aksjekursen har falt med over 90 prosent i 2011.- I dag tør vi å si at Sevan Marine er reddet fra konkurs, sier Thjømøe, som har sittet i møter for selskapet denne uken.- En krise krever en enorm innsats fra administrasjonen, men det krever også en stor innsats fra styret, som skal fatte beslutninger og som skal sitte med ansvaret. Eiere og långivere kan i ettertid stille styremedlemmer til ansvar.- Har krisene gjort det mindre attraktivt å være styremedlem?- Nei, jeg tror det alltid vil være personer der ute som vil ha utfordringer. Man får jobbe med krevende prosesser, men de er også veldig lærerike.Thjømøe er åpen for å gå inn i nye styrerom der saksmappene er fulle av dårlige nyheter.- Jeg er åpen for verv i alle typer selskaper. Det å sitte i styret i et veldrevet selskap, der målet er å gjøre det enda bedre, kan også være utfordrende. Selv sitter jeg i styret i Petoro, som har en kontantstrøm på 130 milliarder kroner. Her er problemstillingene helt annerledes. Vi har ansvaret for å maksimere statens inntekter og det er en viktig jobb.Men Thjømøe peker samtidig på at det ikke er samsvar mellom ansvar og avlønning.- Det er særlig synlig når et selskap opplever en stor krise. Honorarene til rådgiverne kan bli astronomiske. Men honoraret til styremedlemmene, som har jobben med hele tiden å holde kontrollen, det ligger fast.Thjømøe understreker at det ikke bare er kriser som har endret styrearbeidet de siste årene. For bevisstheten rundt eierstyring og selskapsledelse (corporate governance) har økt.- Styrets rolle er ytterligere forsterket. Det gjør at hvert styremedlem har et større ansvar i dag enn for eksempel for ti år siden.- Det krever vel erfarne styremedlemmer? Listen over styretopper, med overvekt av kvinner, er full av nye navn?- De kvinnene jeg har møtt i ulike styrer har en meget solid bakgrunn.- Ikke uerfarenTidligere Stokke-sjef Kristine Landmark påpeker at selv om hun i dag kommer høyt opp på listen over styretopper, så har hun drevet med styrearbeid i over 20 år.- Uansett tider er det alltid selskap som driver bedre enn andre, og som står bedre rustet til å tåle en høststorm. De fleste må imidlertid ta grep i dårlige tider. De beste er raske til å oppfatte hva som skjer, hva de kan og bør gjøre, og tar hurtig grep. Tid er penger, ikke minst i krisetider.Hun tror det nå generelt er mer oppmerksomhet på inntjening på kort og mellomlangt sikt, fremfor å løfte større prosjekt.- I de fleste bedrifter er det økt fokus på likviditet, soliditet og covenants. Når det er sagt, det er viktig ikke å bli for nærsynt. En må finne balansen og tørre å satse på utvikling og investering i det som skal danne grunnlaget for fremtidig lønnsom vekst.HeltidsstyrerAlt var enklere før. Styreadelen besto av folk som kunne knyte en slipsknute, ingen gikk rundt og maste om corporate governance og kriser forsvant like fort som de kom.I 2008 ble verden vanskeligere. Samtidig gjorde Tone Bjørnov et karrierevalg. Hun sa opp jobben i bank for å satse på styreverv på heltid. Veivalget var en suksess og i dag har hun hele seks verv i ASA-selskaper.Men selskapene hun er med å styre kan slett ikke bare skrive hjem om suksess. Kongsberg Automotive står med begge bena plantet godt ned i en eurokrise. På Oslo Børs har selskapets aksjekurs falt med 70 prosent hittil i år.- I dag er styrene tettere på bedriftene. Vi er for eksempel blitt veldig opptatt av cash. Har bedriften en god nok buffer? Vi legger føringer som administrasjonen må følge opp, sier Bjørnov.Hun sier denne utviklingen ikke bare er kommet som følge av finanskrisen. Den startet allerede for ti år siden, i kjølvannet av Enron-skandalen og andre regnskapsskandaler.Og hun avviser at damene nå fungerer som ryddepiker for risikosultne menn.- Nei, vi er ikke en ryddegjeng, men jeg tror kvinnene har bidratt til å gjøre norske styrer mer profesjonelle. De kvinnene som er kommet inn de siste årene har satt sin ære på å stille godt forberedt og gjøre en god jobb.Åpen leder- Hva kjennetegner et godt styre?- Det må ha en samlet kompetanse som står i stil med de utfordringene selskapet står overfor. Flere norske selskaper bør hente styremedlemmer utenfor landets grenser. Så tror jeg også på en styreleder som oppfordrer til diskusjon og vil ha takhøyde. Bare da greier man å dra nytte av kompetansen som styremedlemmene tar med seg inn.- Angrer du på at du kastet deg inn i dette?- Nei, overhodet ikke. Jeg tok et bevisst valg og er glad for de utfordringene jeg har fått. Jeg ser helt klart verdien av ikke å bare ha to-tre verv, men ha en portefølje som gjør at jeg kan ta med meg erfaring fra en bedrift til en annen.Bjørnov minner om at det ikke er ravnsvart der ute.- Det er ikke bare trist og leit. De tidene vi er inne i nå gir også muligheter, med konsolidering, oppkjøp og posisjonering.Her får hun støtte av Kristine Landmark:- Krise og tøffere tider kan også gi muligheter. Akkurat nå sørger en rekke bedrifter for gode strukturendringer, sunne oppkjøp og å få innpass på nye markeder.