Når man tenker på at Xich Lô ligger sentralt plassert vis-á-vis Stortinget, er det påfallende få gjester her. I overetasjen til det opulente kjøpesenteret Eger Karl Johan er bare to bord besatt denne onsdagen, muligens fordi det er noe vanskelig å finne frem hit.- Bord for to? sier en smilende servitrise, mens hun prøver å skjule en boks takeaway som står på bardisken.Kort og strigletLokalet ser riktig så hyggelig og pent ut. Det er tydelig at noen har lagt mye flid i dekorasjonene, noen av møblene er av en stil som var in en svært kort periode på 2000-tallet.Menyen er en eksklusivt utseende skinnperm, men inni er utvalget begrenset til fem retter som får plass på et halvt A4-ark. Long gjør et iherdig forsøk på å rive fra hverandre omslaget, før han til slutt konstaterer at dét er faktisk alt.- Si meg. Den nudelsuppen, er det Phô?, spør Short, som nettopp har sett et program om vietnamesisk mat på tv.Servitøren flakker med blikket og ser usikker ut.- Phô.., prøver Short igjen.- Pho, pu-erh, phuhrr.. Det er mulig jeg ikke uttaler det riktig.- Åja. Jeg er ikke fra Vietnam selv, skjønner du. Men suppen er god den, forklarer hun.De ender i stedet med å bestille hele menyen: Risnudler med grillet svinekjøtt og vårruller, vietnamesisk salat, suppen og en lunsjtallerken med ymse retter.Mat eller religion- Hva var det du spurte etter, egentlig?, lurer Long når servitøren har forsvunnet.- Phô. Det er en slags klar kjøttsuppe, vietnamesernes svar på rakefisk, som de visstnok ser på som en religion og ikke en matrett, forklarer Short.- Bare det å koke kraften kan visst ta opptil 24 timer. Den serveres med et halvt tonn friske grønsaker og urter, og på toppen legges tynne skiver oksekjøtt som blir kokt når man heller på den glovarme kraften.- Wow. Er den god da?, lurer Long- Jeg vet ikke. Jeg har prøvd på fem-seks steder her i byen, men samtlige har dessverre servert en form for hel- eller halvfabrikata.Noen minutter senere må anmelderne rydde bort glass og lysestaker for å få plass til alt de har bestilt.Same same- De kunne godt fortalt oss at lunsjtallerkenen inneholder flere av de andre rettene vi bestilte, sier Long.- Hvem tror de egentlig at vi er? Torgrim Eggen? sier Short og betrakter det enorme mattilfanget.Først blir den mye omtalte suppen gransket med et kritisk blikk.- Er det Pho?, spør Long.- Ja, det ligner i alle fall veldig. Men vanligvis pleier det å følge med en skål med chili og tre-fire forskellige grønne urter, sier Short.Han prøver en skje, og konkluderer med at de neppe har brukt 24 timer på å koke akkurat denne kraften. Kjøttet som ligger på toppen er ikke biff, men skiver av ferdigstekt svinekjøtt.- Eller «skinkestek», som min mor ville kalt det. Ellers er vel suppen brukbar, mener Long.- Joda. Men jeg kjenner ikke noen umiddelbar trang til å stifte en religion over den...but differentLong er temmelig stinn etter både suppe og svinenudler i peanøttsaus, men må smake litt på lunsjplatteren. Der ligger også et lite stykke stekt kveite i en søt saus, enda en suppe samt en nesten helt vanlig salat.- Jeg hadde egentlig håpet på en sånn mango- eller grønn papaya-salat. De skal etter sigende være utrolig gode. Hva er det som flyter rundt i den rekesuppen? sier Long.- Det er biter av ananas og lotusblomststilker. Jøss, hvem skulle trodd at jeg noen gang skulle få bruk for den kunnskapen, sier Short med dårlig fordekt stolthet.Ellers er rettene sånn midt på treet. Kveiten er i tørreste laget, og rekesuppe med ananas er heller ikke noe anmelderne kommer til å prøve hjemme.- Jeg synes på én måte det er bra at de prøver å koble vietnamesisk mat med norske og franske ingredienser, men her har de dradd litt vel langt, synes Long.- Enig. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i menyen, hvis jeg skal dømme etter besøk hos andre vietnamesiske restauranter, istemmer Short.LONG & SHORTXich LôDenne vietnamesiske restauranten ligger midt i turiststrøket på Karl Johansgate, og må naturligvis være i stand til å tekkes både politikere, turister og vante restaurantgjengere. For dem som først og fremst er ute etter vietnamesisk mat, og bryr seg mindre om service og stil, finnes det bedre alternativer lenger øst i byen.Terningkast: 3Sted: Karl Johansgate 23, OsloPris lunsjretter: 55-195 kronerBesøkt: 1. februar 2012
