Spår spansk skrekk-scenario

I sin seneste månedsrapport peker sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen på en stadig økende bekymring for Spania.Den nyvalgte statsministeren Mariano Rajoy la fredag før påske frem kuttforslag og forslag til skatteøkninger på tilsammen 27,3 milliarder euro. Spanias utenriksminister karakteriserte det et "krigsbudsjett", etter at hans departement fikk redusert bevilgningene med 50 prosent.- Det ble kuttet særlig i statsadministrasjon og i statlige departementers budsjetter. Departementer ansvarlige for offentlige ansatte, industri, energi, turisme, jordbruk og miljø fikk budsjettene kuttet med ca. 30 prosent.- De store pengene ligger dessverre i kommuner og delstater, siden de er ansvarlige for de tunge budsjettpostene som helse, sykehus og skoler, skriver Holvik.Følg HegnarOnline på Facebook!Truer delstater med å kutte strøm Ifølge sjeføkonomen er det et åpent spørsmål om regjeringen vil greie å få med de 17 uavhengige delstatene på de tøffe innstrammingene.- Delstatene har kjørt med store budsjettunderskudd i mange år, og det meldes fra flere hold om at det trues med å kutte strøm til flere av dem siden de ikke har betalt strømregning på lang tid. Det kan derfor være vanskelig å få dem til å kutte ytterligere.- Det er heller ingen forslag om å kutte lønn og pensjoner, noe som har bekymret investorer siden det viser manglende gjennomføringsevne for upopulære tiltak, fortsetter Holvik.Hun viser videre til omfattende streiker blant fagorganiserte, som vil miste rettigheter idet regjeringen har begynt å innføre helt nødvendige reformer for å få flere i arbeid.- Oppmykning av arbeidsmarkedet vil særlig komme ungdommen til gode. Det er i dag ca. 50 prosent ungdomsarbeidsledighet. Oppmykningen vil gjøre at flere bedrifter tør ta sjansen på å ansette flere, skriver Sparebank 1 Gruppens sjeføkonom.Gjeld på 100 prosent av BNP nå Summerer en opp statens samlede forpliktelser i form av direkte statstgjeld, gjeld tatt opp av delstater, kommuner og statsforetak, er den totale statlige gjelden ifølge Holvik allerede ca. 100 prosent av BNP.- Med store underskudd de neste årene, og fare for fallende BNP, vil statsgjelden fortsette å stige i prosent av BNP i flere år fremover. BNP er ventet å falle et sted mellom 1,5 og 3 prosent, men risikoen er til stede for et enda sterkere fall, mener hun.Den største utfordringen for regjeringen er ifølge Holvik at de foreslåtte kuttforslagene trolig vil forsterke nedgangskonjunkturen og føre til enda større arbeidsledighet på kort sikt.- Kombinasjonen av kutt i offentlige budsjetter og økte skatter på næringsliv og husholdninger kan også øke statens budsjettunderskudd, siden utgifter til arbeidsledighetstrygd vil øke og skattegrunnlaget vil krympe.- Det ligger for eksempel som en forutsetning at sosialbudsjettet skal komme i balanse i år etter å ha vært svakt negativt i fjor - selv om arbeidsledigheten stiger, og pensjonene har økt og antall skattebetalere har falt, skriver sjeføkonomen videre.Forgjeldet privat sektor gir bankkrise? Den største utfordringen i Spania er ifølge Holvik den store private gjelden. Hun viser til at husholdninger og bedrifter ved utgangen av 2010 hadde en samlet gjeld på nær 230 prosent av BNP.- Bedrifter i Spania har mye høyere gjeld enn tilsvarende i andre land, og det vil med økende kredittspreader føre til en høyere rentebelastning for dem. Boligmarkedet er fallende, og vil trolig oppleve et videre kraftig fall.- Banker sitter fortsatt med mye bolig på sine balanser som på ett eller annet tidspunkt må ut i markedet, noe som vil føre til et videre salgspress, skriver hun.Så langt har spanske boligpriser falt vel 20 prosent fra toppen i 2007, mens de i Madrid-området er ned nærmere 30 prosent.- Spanske sparebanker har fått pålegg om å skrive ned 50 milliarder i euro i boligverdi på sine balanser i år. Faller boligmarkedet videre, må de nedskrive mer, og dermed vil deres utlånsevne reduseres kraftig.- Slik vil privat sektor tvinges til å redusere gjeldsgraden, fortsetter Holvik.- Ned samme veien som Hellas Når både privat og offentlig sektor skal redusere gjelden, skattene skal øke og arbeidsplasser kuttes, er det ifølge sjeføkonomen nesten umulig å tenke seg at Spania skal greie å vokse seg ut av problemene.- Med fallende BNP vokser gjelden i prosent av BNP. Jo større budsjettunderskudd og jo kraftigere fallet i boligmarkedet blir, desto større blir sannsynligheten for at Spania vil oppleve en bankkrise og dermed måtte be om en krisepakke fra EU/IMF.- Mye tyder dessverre på at Spania er på vei ned den samme veien som Hellas, Portugal og Irland har ruslet før dem, skriver sjeføkonomen i Sparebank 1 Gruppen.LIK HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK HER!