Eurosonens ledere vedtok natt til fredag nye og mer fleksible låneregler, slik at både banker og stater skal få lettere tilgang til eurolandenes felles krisefond.Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo mener det er bra med en avtale som styrker den monetære unionen, men samtidig er hun svært skeptisk til at eurolederne nærmest gjør knefall for finansmarkedenes ønsker.- At eurosonen tar mer felles ansvar er å gå i riktig retning, men det kan stilles spørsmål ved om det gjøres på riktig måte, sier Ulltveit-Moe til NTB. Hun mener blant annet at bankene burde vært tvunget til å ta større tap før de fikk tilgang til offentlig krisehjelp.- Jeg mener at det har vært altfor liten utvanning av bankens egenkapital. De gjorde et veldig godt håndverk under bankkrisen i Norge på begynnelsen av 1990-tallet. Da ble egenkapitalen satt til null før staten rykket inn. Den type håndverk gjøres ikke like godt i Europa nå, sier økonomiprofessoren.Hun er også kritisk til at lån fra eurosonens krisefond ikke lenger skal ha førsteprioritet, altså at offentlige lån ikke skal måtte tilbakebetales før lån fra private kreditorer.
