Noen beskriver et OL-arrangement som verdens største fest - hvor kostnadene er astronomiske.Infrastrukturprosjekter skal planlegges, finansieres og settes ut i live. Sikkerhetsstyrker mobiliseres og tusenvis av hotellrom må bygges for å huse idrettsutøvere og turister.Arrangøren håper selvfølgelig at billettsalg og økt turisme vil oppveie kostnadene.-Det er svært lite som tyder på at det gir økonomiske fordeler å være vertskap for et OL, sier Victor Matheson, økonomiprofessor ved College of the Holy Cross, til CNN.De to siste sommerarrangementene har gitt svært ulike utfall. OL i Beijing i 2008 ble ansett som en suksess, hovedsakelig ettersom nasjonen fikk vise verden at den fremstår som som en økonomisk stormakt.Sommer-OL i Athen i 2004 var derimot en katastrofe. Eksperter sier blant annet at Hellas bygget alt for mange hotellrom og håpet på langsiktige gevinster takket være turismen.Et annet arrangement som gikk skikkelig galt sett med økonomiske briller er sommer-OL i Montreal i 1976.Byens ordfører, Jean Drapeau, skal ha sagt at det var like sannsynlig at byen kom til å tape penger som det var sannsynlig at en mann kunne få en baby. Han tok feil.Vanstyre og grove kostnadsoverskridelser sørget for at Montreal satt igjen med en regning på mer enn ni milliarder kroner - som det tok tre tiår å nedbetale.Det er alt for tidlig å si om London vil bli en økonomisk suksess. Det som er på det rene er at arrangementet har sprengt kostnadsrammene. Den britiske regjeringen kalkulerte først med at OL i London ville koste over 24 milliarder kroner. Ifølge CNN har dette nå blitt hevet til over 90 milliarder kroner.Følg HegnarOnline på Facebook her
