- Jeg skapte ikke dopingkulturen, men bidro heller ikke til å stoppe den. For det er jeg lei meg.- Jeg tok mine beslutninger og gjorde mine feil. Jeg redegjør for de feilene og ingen andres.- Sykkelsporten betaler nå prisen, og det beklager jeg.- Hvorfor nå? Jeg har ikke noe godt svar, men kan begynne med å si at det er for sent. Det er for sent for de fleste, og det er mitt problem. jeg så på situasjonen som en eneste stor løgn som jeg repeterte mange ganger.- Den eneste gangen jeg virkelig ble opprørt, var da USADA påsto jeg hadde dopet meg i comebacket (2009 og 2010). Det er ikke sant. Siste gang jeg krysset linjen var i 2005.- Var jeg en bølle? Ja! Alt handlet om seier, koste hva det koste ville. Da jeg var syk var det en bra ting. Etterpå var det galt.- Jeg har skjøtt meg uansvarlig. Jeg gjorde meg for stor på grunn av mine ord, handlinger, væremåte. Men jeg fortjener dette. Jeg er intet offer.- Jeg har gjort noen feil i livet. Den talen var definitivt én av dem. Jeg hadde ikke tid til å forberede meg, og ordene kom bare ut. Nå føles det bare idiotisk. Jeg skjemmes definitivt. Jeg sa til meg selv etterpå: «Du må forlate sporten med noe bedre enn det». (Om talen på seierspallen etter Tour-seieren i 2005).- Jeg så ikke på dette som juks. Jeg så det som like forutsetninger.- Det er en stor mangel hos en kar som forsøker å kontrollere ethvert utfall. Jeg forstår at folk aldri vil tilgi meg for det. Alt er en prosess. Ett steg er å beklage personlig overfor dem. Jeg må beklage overfor disse menneskene resten av livet. (©NTB)