<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Så langt, langt borte fra Japan

Man bør ikke bestille fisk på første dag etter ferien, heter det seg. Det spørs om Tammy Sushi hadde klart å redde stumpene på en vanlig hverdag heller.

Publisert 7. jan. 2013
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 913 ord
lead
Tammy Sushi - Foto - Finansavisen
Tammy Sushi - Foto - Finansavisen

- Hvis jeg først hadde bestemt meg for å åpne en sushirestaurant, er jeg veldig usikker på om jeg hadde valgt å legge den akkurat her, sier Short.De to anmelderne har stolpret rundt på hålka på Tjuvholmen, på jakt etter en brukbar restaurant som holder åpent første arbeidsdag i det nye året.Nå har de stanset utenfor Tammy Sushi, som de synes fortjener en anmeldelse. Ikke fordi den ser så veldig eksklusiv ut, men fordi den er åpen, samt at eierne altså har valgt å etablere seg akkurat her. Stedet ligger nemlig vegg i vegg med den nye filialen til høyprofilerte Alex Sushi, og i umiddelbar nærhet av minst to andre steder med japansk på menyen.Førsteinntrykket lover godt, bortsett fra at det ikke er noen andre gjester i dag. Lokalet er rent og interiøret tenderer til stilig, og de to anmelderne blir sporenstreks hilst hjertelig velkommen og tilvist et bord med utsikt.Long leser seg nedover i menyen, hvor forfatteren har vært ekstra rundhåndet med de obligatoriske skrivefeilene.- Når man først tar seg bryet med å printe menyen på glanset papir, hvorfor gidder man ikke be noen korrekturlese den først? undrer hun.Kokken her er tydeligvis av den kreative typen. Utvalget av tradisjonell fisk-på-ris-sushi er relativt begrenset. De øvrige rettene er spritet opp med avocado, chilimajones, frityr og/eller andre smakssterke ingredienser.- He, he.. «Håndrullet fiskepinner med hjemmelagd saus». Den må jeg nesten prøve. Håper det ikke er hva det høres ut som, gliser Short.De bestiller litt forskjellig fra menyen og venter spent på maten.Det første som kommer på bordet er en misosuppe til Short, ferske vårruller til Long, samt en salat med sjøgress og kongekrabbe. De har også fått en gratis venterett som består av frityrstekte risboller og krydret laksetartar.Misosuppen er god, men som vanlig altfor sterk. Laksetartaren er heller ikke ille, om enn litt i feteste laget.- Si meg, smaker ikke den soyasausen litt rart? lurer Short, for å være litt kritisk- Den er liksom skarpere enn vanlig, og den etterlater en hul ettersmak bakerst på tungen, mener han.- Mulig det, sier Long halvinteressert, og tygger på en av de vietnamesiske vårrullene.- Joda, rullene er greie, men sausen er feil. Det skal være hoisin-saus og ikke sweet chili. Hvorfor tukle med en klassiker?Så langt, så godt. Hvis anmelderne bare hadde takket for seg og gått hjem nå, så er det ikke sikkert det hadde gått så galt for Tammy Sushi.Men dessverre er katastrofen allerede på vei mot bordet, i form av hovedrettene.- Hva i all verden var det der! utbryter Short, etter å ha prøvd en av de store maki-rullene på sushi-fatet som nettopp har ankommet.- Tja … Det er jo den de mener skal være frityrstekt soft shell-krabbe. Jeg tror ikke den kan ha vært laget i dag, opplyser Long.- Frityrkokt mener du vel. Det smaker som fiskepudding med brun saus, rullet i ris, konstaterer Short- Du kan forresten ta den biten med lakserogn. Jeg er ikke så veldig glad i det, sier Long.- Takk skal du ha, men det der er ikke mye lakserogn, sier Short.Han tygger i seg biten med sort og grønn (!) kaviar rullet i agurk, og tygger den like raskt ut igjen.- Såpass, ja? sier Long mens hun betrakter seansen.- Jeg tror den kaviarboksen må ha stått åpen siden før jul, hoster Short og skjuler levningene i servietten.Nå trenger han både en ny serviett og mer vann, men betjeningen har visst tatt lunsjpause de også. Én har slått seg ned på bordet foran tv-en, med en stor skål av noe velduftende som i alle fall ikke står på menyen.- Det fremstår ikke som umiddelbart tillitvekkende at heller ikke betjeningen vil spise sin egen mat, sier Short lakonisk, og stjeler noen servietter fra nabobordet.- Vent til du har prøvd fiskpinne-sushien, smiler Long megetsigende.- Hva er det med den? Er den også dårlig?- Du kan jo bare prøve selv.De to brune pinnene i midten av risrullen ser ut som fiskepinner. De lukter som fiskepinner også. Men de smaker som fiskepinner som har ligget i kjøleskapet siden middagen i forgårs, tatt ut igjen, og deretter stekt langsomt i mikrobølgeovn til væskenivået har havnet under 5 prosent.- Dette går bare ikke an. La gå med at det er første dag etter ferien, men hvis det bare er restemat de kan servere så får de heller holde stengt en dag til, konstaterer Short.Morgentåken har omsider lettet, både over Aker Brygge og fra anmeldernes slørete feriehjerner.- Det er vel temmelig klart at dette ikke kan bli noe annet enn en ener, sier Long, og skyver bort det halvspiste sushifatet.Dessertmenyen frister ikke. De tar til takke med to kopper kaffeautomat-skvip som ville fått Starbucks til å smake som den reneste sivett-kaffe i forhold.Regningen kommer, og Long bemerker at de har latt være å ta betalt for soft shell-krabben.- Det beste i hele måltidet var i grunnen den sjøtang- og kongekrabbesalaten, selv om jeg er ganske sikker på at det ikke er noe som heter «japandressing», oppsummerer Short, mens han prøver å huske pin-koden til jobbkortet etter ferien.Han gir opp, og må bort til kassen for å betale manuelt. En liten flaske på disken avslører at det er Kikkomans glutenfrie soyasaus som brukes på huset - derav den uvante smaken.Long & ShortTammy ShushiEn liten, pen og smådyr sushirestaurant i forretningsdistriktet på Tjuvholmen som du trygt kan gå forbi, med mindre du kommer fra Mattilsynet.Sted: Lille stranden 3, OsloPris: 79-279 kronerTid før maten kom: 7 minutterTerningkast: 1Besøkt: 2. januar 2013Anmeldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 5. januar, 2013.