Med FrP i blåblått samarbeid ble det (på papiret) fullstendig tverrpolitisk enighet om at klimaendringene er «vår tids største utfordring». Det var på høy tid ettersom den globale utslippskurven må peke nedover allerede fra 2015, skal man lytte til klimaforskerne.Til tross for dette bestemte regjeringen seg nettopp for å slå ny rekord i tildeling i forhåndsdefinerte områder for oljeleting. Samtidig lovte de blåblå en fortsatt høy utvinningstakt på sokkelen i all overskuelig framtid. Ikke spesielt framtidsrettet, synes jeg.Vakre lovnaderNorge har lagt sin ære i å bidra positivt til arbeidet med å få en global klimaavtale. Ikke minst er vi verdensmestere i å komme med brautende klimaløfter. Klimanøytralt innen 2050, sa partiene i Klimaforliket og skrudde oljekrana på maks.I Solbergregjeringens samarbeidsavtale svinges klimafanen høyt og partene lovte å styrke Klimaforliket ytterligere. Vakre lovnader om nasjonale tiltak for å redde kloden synes imidlertid ikke å bety så mye.Mantraet på tvers av den politiske fargeskalaen lyder: Hvis ikke vi (tar opp oljen), hvem? Og tverrpolitisk realpolitikk er at oljen må opp fortere enn man kan få sagt CO2-utslipp.Norsk paradoksAv verdens kjente reserver av fossile energiressurser må 4/5-deler forbli ubrukt dersom vi skal holde oss under en temperaturstigning på to grader celsius. Togradersmålet vil ligge til grunn når en ny klimaavtale skal underskrives (også) i 2015. Om det internasjonale samfunnet endelig enes om dette, vil det ikke være rom for storstilt norsk oljeutvinning på sikt.Ergo er arbeidet for en global klimaavtale og fortsatt utvinning på norsk sokkel mildt sagt paradoksalt og bakstreversk. I tillegg bidrar de høye ingeniørlønningene og kostnadsnivået i oljeindustrien til at det er vrient for bedrifter som heller ønsker å satse på klimavennlige energikilder å konkurrere.En opprettholdelse av aktivitet på norsk sokkel er dermed et hinder for overgangen til en mer klimavennlig økonomi der norsk spesialkompetanse på offshoreaktiviteter kan brukes til for eksempel havvind.Grønne velgere, forvirret politikk?Når man er misfornøyd med politikken som føres i et demokratisk land må man se til velgerne. Dersom vi hadde hatt en større oppslutning rundt klimavennlige partier, eller en sterkere klimabevegelse, ville jo politikerne tatt til vettet?Men er det egentlig slik at nordmenn er så uinteresserte i klimasaken?I Klimabarometeret for 2013 oppga 1 av 5 at klimaendringer er den største utfordringen som Norge står overfor i dag. 46 prosent mente at Norge bør føre en klimavennlig politikk, uavhengig av en global klimaavtale og mellom 50 og 60 prosent mente at vi må øke satsingen på fornybar energi og kollektivtransport.Så hvorfor stemte vi inn to partier med en tvilsom interesse for klimasaken? Eller gjorde vi det? Om vi skal ta utgangspunkt i Klimaforliket - det politikerne sier de skal gjøre - stemte Norges befolkning faktisk ganske grønt. Tilsammen 81 prosent stemte på parter i Klimaforliket, i tillegg til Miljøpartiet de Grønne.Så hvor blir det av klimapolitikken?Når velgerne ikke vet hva politikerne mener, blir det vanskelig for politikerne å vite hva velgerne mener. Da kan reell politisk handling synes for vågal eller umulig når det egentlig ikke er noen av delene. Politisk tomprat lurer dermed ikke bare velgerne, det kan også innskrenke politikernes eget handlingsrom. Er det det som kalles å skyte seg selv i foten?Grønne trenderI dag frontes klimasaken av musikere, forfattere, arkitekter og ingeniører. Det er trendy med handlenett, vintage og vegetarianisme. Klimabevegelsen er ikke lenger liten og snever, men bred og folkelig.Superkjendiser som Leonardo DiCaprio og Jay Z sponser klimakampanjer og promoterer grønn livsstil. Her i Norge kan vi smykke oss med grønne ambassadører som klimaparet Petter og Gunhild Stordalen, Jenny Skavlan, Jostein Gaarder og Kåre Willoch.Vintageklær var in i 2012. 2013 var året for shoppestopp. Loppisfeber, syomkurs og byttemarkeder florerer. Autentiske 60-talls møbler er kulere enn Ikea. Raw-food, kortreist-, økologisk og veggismat blir stadig mer populært.Klimabevegelsen har nådd inn i samfunnets kriker og kroker og i tillegg til de etablerte miljøorganisasjonene, popper det opp små bevegelser og initiativer overalt som Studenter mot oljeboring, teaterprosjektet Ship O´Hoi (som problematiserte Statoils oljevirksomhet i utlandet) og aksjonsgruppa mot oljesponsing av Norsk kulturliv.Over 100 organisasjoner inkludert Den Norske Kirke, Norsk Speiderforbund, Skuespillerforbundet, Norsk Bondelag, 4H, Fagforbundet og Frelsesarmeen har til nå meldt seg inn i kampanjen «Klimavalg 2013? som ble igangsatt i forbindelse med Stortingsvalget.Folket står ikke på sidelinjen i klimasaken. Det eksisterer andre holdninger og livsstiler enn de som promoterer lavkarbodietter, helgeturer til New York, oljeutvinning og andre høykarbonaktiviteter.Litt grønnere Da vi startet opp bloggkollektivet Grønne Jenter var tanken å vise frem de grønne trendene som fins i Norge i dag. En annen side av virkeligheten enn det som ofte vises fram i magasinene, i bloggverdenen eller på forsiden av VG.Gjennom å gi leserne et lite glimt inn i vår hverdag håper vi å avlive myten om at klimabevegelsen fortsatt er for de ekstreme og spesielt interesserte. Og i tillegg til å inspirere andre, er håpet Ikke minst å bli litt grønnere selv.Lan Marie Nguyen Berg - Blogger på Grønne Jenter Bloggkollektivet Grønne Jenter består av ti jenter som blogger på egne vegne. Innlegg og meninger representerer synet til den enkelte.FØLG HEGNARKVINNER PÅ FACEBOOK
