Though there's grining and mandolining in sunny ItalyThe beginning has just begun when the sun goes downSo please meet me in the plaza near your casaI am only one and one is one too fewShort synger fornøyd mens han speider utover Christiania Torv fra Brunos Proseccheria. Ute sludder det og nordmenn haster forbi. I hjertet til Long er det derimot blitt sommer, og Dean Martin synger om vakre piker og sene kvelder i Romas gater.Smørsangeren, født Dino Paul Crocetti av italienske foreldre, farget synet på Italia for mange, med sine sanger om Italia, vakre kvinner, velkledde menn, god vin og romantikk i de sene nattetimer. Og fra hjørnebordet er det lett å drømme seg vekk. Short kunne sverget på at han nettopp så Audrey Hepburn og Gregory Peck suse forbi på en Vespa utenfor, slik de gjør i kultklassikeren «Prinsesse på vift».Romantikken har ikke en like sentral plass i hjertet til Long i dag, som kjapt river Short ut av dagdrømmingen.- Interiøret her er jo fantastisk. Stolene er som hentet ut fra en eldre Alfa Romeo. Og se på de fantastiske søylene, utbasunerer Long entusiastisk mens han strener gjennom lokalet for å kikke på detaljene.- Det eneste jeg savner nå er noen gode italienske svisker på høyttaleren, sier Short.Istedenfor er det Lisa Ekdahl som fyller lokalet med sensuelle toner.- Ja jo, men det hadde nesten blitt litt overkill, sier Long mens han heller i seg den rykende ferske americanoen som nettopp har kommet på bordet.Long er ikke flau for et lite foredrag om kaffe, siden han først har flottet seg med den svarte signaturkaffen fra Italia.- Historien bak Americano er morsom. Visstnok skal den ha oppstått i tiden rundt andre verdenskrig i Italia. Espresso ble vel sterkt og skarpt for de amerikanske soldatene, som var vant til filterkaffen. Så de bestilte espressoen tilsatt varmt vann. Siden det bare var amerikanerne som drakk dette oppsto naturlig nok uttrykket «americano», forklarer han.Short ser igjen drømmende ut, denne gangen mot bardisken og tappekranen med det italienske ølet Peroni.- Det eneste skåret i gleden er at de serverer norsk Farris. Jeg kunne tenkt meg noe italiensk boblevann, bare for å ta opplevelsen helt ut, sukker han.Servitøren, som er svensk og ikke italiensk, er sprudlende på en diskret armlengdes avstand. Et lite vink og alle behov er fylt. Bruschettaen kommer på bordet uten at noen ba om det, og smaker alderes fortreffelig dyppet i god olivenolje og kvernet havsalt. Like etter kommer maten på bordet. Short skuer ned på sin pasta med hjerteskjell og mumler mellom munnfullene.- Oi, tomatene har fått trukket til seg litt av kraften fra skjellene.Spagettien er helt perfekt kokt, og er milevis unna den labre og vasne kvaliteten kokt frem i de tusen norske hjem. Tomatene er perfekte, og er akkurat passe dampet, slik at de har beholdt friskheten og samtidig har fått nok varme til å lure frem den søte smaken.Long er litt mer betenkt. Foccaciaen hans med parmaskinke, mozzarella og rød pesto ligger og ser litt ensom ut på tallerkenen ved siden av en salat.- Jeg hadde trodd foccaciaen min skulle være større, sier Long.Etter noen munnfuller har tonen skiftet.- Den er nesten helt perfekt. Litt mer crunch i brødet og jeg hadde vært himmelfallen. Og salaten er sprøere enn Silivio Berlusconis karriere. Jeg kommer ikke til å klare å spise opp dette, sier han.- Dette besøket har gitt meg lysten til å dra til Italia. Så fort som mulig egentlig, sier Short.- Definitivt. Jeg vil helst dra nå. Så lenge det er Nord-Italia er jeg med. Det er bare der du får mat som dette, sier Long.- Da bestiller du billettene? Appetitten på Italia er vekket.LONG & SHORTBrunos ProseccheriaItaliensk restaurant som passer ypperlig for et godt måltid, eller bare et godt glass Prosecco før kvelden starter. Ypperlig service, i en hyggelig men klisjefri italiensk atmosfære.Sted: Rådhusgata 30BPris lunsjretter: 128 - 177 kronerTid før maten kom: 14 minutterBesøkt: 5. feb. 2014Anmeldelsen var publisert i Finansavisen lørdag 8. februar 2014.