Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen er ute med en ny månedsrapport.Ukraina er et naturlig tema.- Et gammelt ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Når svake demokratier opplever dyp økonomisk krise, og tilgang på billige lån reduseres, er veien kort til opptøyer og sosial uro.- Gamle etniske og kulturelle skillelinjer kommer til overflaten, skriver Holvik.- Ukraina - en varslet kriseHun påpeker at global gjeld har steget 40 prosent siden 2008, samtidig som sentralbanker har holdt lånerenten lav ved å kjøpe opp gjeld.- Når sentralbanken i USA reduserer kjøp av gjeld, vil det føre til stigende renter. Det vil skape problemer for en del forgjeldede land.- Den økonomiske utviklingen i Ukraina har vært svært svak etter at de ble selvstendige i 1991, og korrupsjon og ustabil politisk ledelse ga grobunn for krisen vi ser i dag, påpeker Holvik.Hun kaller utviklingen i Ukraina en varslet krise.- Andre land kan oppleve tilsvarende uro i takt med økende lånerenter, mindre tilgang på lån og svakere økonomisk utvikling, skriver Holvik.- Disse er mest utsattFlere land er ifølge sjeføkonomen i faresonen.- Land med svak konkurranseevne, ineffektiv finanssektor, høyt underskudd på handels- og driftsbalansen, eller høy utenlandsgjeld med kort løpetid og små valutareserver, er mest utsatte.- Erfaringsmessig vil en krise i ett land føre til at investorer tar en nærmere titt på alle sine investeringer i andre fremvoksende land, og noen vil begynne å flytte penger ut av landet. Det kan sette i gang smitteeffekten, selv til land som ikke virker så utsatte, fortsetter Holvik.Den utløsende faktor for en krise i et land kan ifølge sjeføkonomen være enten økt mislighold i privat sektor eller stigende rente for statslån, noe som vil forverre statsfinansene, og gi negativ vekstimpuls.- Med økt fart i amerikansk økonomi, rykker høyere renter i USA nærmere. Dermed vil enda flere investorer flytte penger til sikrere investeringer i rentepapirer i USA, noe som kan utløse en krise i ett eller flere fremvoksende land, påpeker Holvik.Tyrkia er i faresonenHun trekker frem Tyrkia som en kandidat.- Statsminister Erdogan viser økende grad av paranoia, skriver sjeføkonomen, og viser at en domstol i Ankara sist uke nektet statsministeren å bygge en ny statsministerbolig estimert til 300 millioner dollar, siden tomten lå på et fredet naturområde.Erdogan insisterte likevel på at det skal bygges videre.Les også: Sosialismens problem, sa Thatcher - nå står landet på randen av stupetIfølge Holvik har Tyrkia et svært høyt underskudd på driftsbalansen. Fra 2007 har det økt fra under 6,0 til nesten 8,0 prosent av BNP.- Samtidig er valutareservene svært små i forhold til landets lånebehov. Inflasjonen er på nær 8,0 prosent, og bankmarkedet er ikke veldig modent. Skatteinntektene har i stor grad vært moms på særlig importerte varer.- Det kan skape store utfordringer for statsfinansene når importen vil falle som følge av den kraftige valutasvekkelsen, påpeker sjeføkonomen.- Kan gi negativt sjokk Hun trekker også frem Tyrkias kortsiktige private utenlandsgjeld på 150 milliarder dollar, hvorav en vesentlig del er lån tyrkiske banker har tatt opp fra banker i Europa.- De største långivere er banker fra England, Frankrike, Hellas og Spania. Med stadig svakere valutakurs er risikoen økende for at deler av utenlandsgjelden kan gå til mislighold, selv om vi regner med at det meste av banklånene er valutasikret.- Men, selv om gammel moro er valutasikret, vil selskaper og banker måtte fornye lån til en langt høyere kostnad, noe som vil redusere evnen til å betjene gjelden, skriver Holvik.Hun påpeker videre at den tyrkiske sentralbanken har hevet renten for å forsvare den tyrkiske valutakursen.- Svakere valutakurs og høyere renter vil forsterke nedturen. Skulle tyrkiske banker få problemer, kan det gi et negativt sjokk inn til europeiske banker, avslutter sjeføkonomen i Sparebank 1 Gruppen.Følg HegnarOnline på Facebook her!