<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Drømmen om Afrika

Aleksandra Ørbeck-Nilssen (24) levde det gode livet som supermodell i Paris og New York. Likevel var det noe som manglet i livet hennes. Hun snurret globusen, lukket øynene og fingeren landet på Namibia. Det endret alt.

Publisert 21. apr. 2015
Oppdatert 21. apr. 2015
Lesetid: 5 minutter
Artikkellengde er 1147 ord
lead
Aleksandra Ørbeck-Nilssen - Foto - Privat
Aleksandra Ørbeck-Nilssen - Foto - Privat

(Gnistmagasinet.no:) - Jeg har tatt mange uvanlige valg i livet, og noen av dem var spesielt vanskelig da de trosset alt som var forventet av meg som ung jente, sier Aleksandra til magasinet Gnist.Askerjenta flyttet til Paris allerede som femtenåring for å jobbe som modell. Hun ønsket å reise, møte spennende nye mennesker og fullføre videregående på ett år. Alt på samme tid.– Mine ambisjoner var lik null, men det ble raskt mye modellarbeid så skolen måtte gjøres i løpet av kveldene.Etter hvert flyttet hun til New York og for å satse som skuespiller i tillegg til modell, men det var sistnevnte som ble hennes største karriere også der. Etter flere år som modell på høyest internasjonalt nivå begynte Aleksandra å føle at noe manglet i livet hennes. Vendepunktet kom da hun ble ranet på åpen gate i New York.– Det ble den oppvekkeren jeg trengte. Samme kveld lot jeg globusen i leiligheten bestemme hvor ferden skulle gå. Jeg snurret kloden, og fingeren min landet på Namibia.Følte seg umiddelbart hjemme i NamibiaAvreise ble mars 2009. Starten på det som nå er hennes livsverk; Nanofasa Conservation Trust, en organisasjon Aleksandra etablerte i 2011.– Den største omveltingen var å forlate livet mitt i NYC, og dra til Afrika uten en reel plan eller sikkerhetsnett. Jeg visste ingenting om Namibia før jeg dro dit, men da jeg fløy over for aller første gang kom en merkelig følelse av å være hjemme. Som frivillig jobbet jeg for et viltreservat i to uker, men oppholdet ble snarlig utvidet, forteller hun.Hva eksakt er Nanofasa Coonservation Trust, og hva er drivkraften bak arbeidet ditt? – Nanofasa jobber sammen med verdens eldste urkultur for å bevare det siste ville området i Namibia. Dette er et samarbeid som hjelper Sanfolket med å ivareta natur, ressurser og dyreliv for å sikre overlevelsen av deres kultur og levesett, samtidig som de lærer oss om bærekraft og hvordan vi kan inspirere andre til å ta et ansvar, forklarer Aleksandra.Organisasjonen baseres på et økosystem, og skaper synergi effekter mellom Natur, samhold, kultur, og dyreliv. Bistand er for alle. Mennesker trenger naturen og naturen trenger menneskene.– Et av våre hovedformål er å sørge for at San- folket har verktøyet til å ta vare på dyrelivet og naturressurser som også deres levesett er avhengig av, og sikrer videre generasjoner. På denne måten sikrer vi overlevelsen til San-folket og deres kulturarv, sier Aleksandra.Hun har selv samlet inn pengene hun trengte, og det meste har gått direkte fra hennes egne sparepenger. I tillegg måtte hun bli svært så kreativ.– Jeg designet skjeer og armbånd, solgte mine egne designerklær, og tok modelljobber hvor hver eneste krone gikk inn i organisasjonen. I tillegg fikk vi donasjoner fra blant annet Replay, Toms, Redken og Timberland, noe jeg satte stor pris på.Et formål som får tiden til å stå stilleHva er nøkkelen til suksess dersom man ønsker å drive en egen business?  – Du må først finne et formål , noe som inspirerer deg og får tiden til å stå stille når du jobber med det, snakker om det, eller bare tenker på det. Hva er det ingen trenger å fortelle deg å gjøre, men som du bare gjør av deg selv?– Ingen trenger å motivere barn til å leke. Og når vi i voksen tilstand opplever dette så betyr det at vi har funnet formålet vårt. Så må du finne ut om det finnes et marked for det, understreker Aleksandra.Hun mener det vitalt å finne ut hva som betyr mest for hver enkelt og hva flest mennesker trenger. Man må være tålmodig og huske på at det som er viktig er ikke at du gjør det, men at det som gjøres kan gi noe til andre også.– Du må være dedikert, og klar for å møte og overkomme frykt. Jeg tar imot utfordringer med takknemlighet, og omfavner støtten jeg får med den største ydmykhet, sier hun.Hvordan ser en “normal” dag ut for deg? – Det er lange dager. Som regel fra 05.00- 20.00, om ikke lenger. Det krever ekstremt nye arbeid å få en organisasjon av denne typen på bena. For eksempel har jeg kjørt 200 000 kilometer til sammen for å skaffe tillatelsene jeg trengte, i tillegg til godkjennelser fra alt av grasrotorganisasjoner til statlig nivå, forteller hun.Men det arbeidet handler aller mest om for Aleksandra er å studere San-folket, og lære seg hvordan de lever, tenker og ser for seg sin egen fremtid.– Så da har jeg vandret i deres fotspor, for på den måten å forsikre meg om at det arbeidet vi driver med er holdbart for San-folket, og ikke bare handler om idealene vi har satt for organisasjonen.Hvordan vil du beskrive deg selv, og hvilke egenskaper trenger man som gründer? – Det er vanskelig å svare på. Jeg kan ikke definere meg selv, for jeg blir nemlig stadig overrasket over det jeg sier, tenker på eller gjør. Men jeg kan si såpass. Jeg er inspirert, interessert, nysgjerrig, engasjert, selvstendig, sterk, og full av guts, men også svak, frustrert og noen ganger lei meg, sier hun og legger til:– Det jeg brenner for slipper ikke tak i meg, selv om jeg noen ganger har hatt lyst til å slippe taket i det jeg driver med. Jeg er nemlig derfor både det sterke og det svake, og det er det som er med på å styrke og videreutvikle et prosjekt.Du sa i et intervju med Dagbladet i 2013 at du vil tilbringe resten av livet ditt i Afrika, er det fremdeles tanken, og hvorfor? Hva er så spesielt med Afrika for deg?   – Verden er et hus og hvert land er bare et rom i det huset. Jeg kan tenke meg å ha Namibia som en base, men jeg ønsker å introdusere Nanofasa Økosystemet flere steder, og med flere urkulturer. Jeg liker meg i bushen, men det er også viktig å være en ambassadør for den forandringen jeg ønsker å se i verden, og det betyr at jeg alltid vil bare i en slags nomadisk bevegelse.Hvordan har jobben din i Namibia endret deg som person?– Jeg føler meg inspirert hver morgen jeg våkner, og er så takknemlig for at jeg har en mening og lærer nye ting hver dag. Jeg lever nå med en ektremt interessant kombinasjon av den verden jeg kom fra, og der jeg lever nå. Jeg ønsker at mennesker generelt skal leve et bra liv, og strebe for at andre skal oppnå det samme, avslutter hun.Aleksandras fem tips til unge gründere:1. Vær tro med deg selv, dine høyeste verdier og det som gir deg energi2. Ikke vær redd for a feile, det er gjennom feil og utfordringer at du vokser deg sterkere. 3. Konfronter fryktene dine før de konfronterer deg.4. Livet skjer ikke med deg, du kan få livet til å skje5. Ikke kast bort tiden din på håp, håp er en tigger.. du må tro på at du får det til.