<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Du kan gå fra millionlønn til 300.000 - over natten

600.000 i privat sektor har ikke uførepensjon. Konsekvensene kan bli dramatiske.

Publisert 12. juni 2015
Oppdatert 12. juni 2015
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 612 ord
lead
Penger - Foto: Scanpix
Penger - Foto: Scanpix

Mange tror at ulykken aldri vil ramme dem. Men visste du at bare seks prosent av uførhet skyldes en faktisk ulykke? Stressrelatert sykdom og livsstilsykdommer som kreft og hjerteinfarkt øker imidlertid i omfang. Og stressrelaterte sykdommer rammer ofte rammer høyinntekstgrupper, mens kreft er relativt jevnt fordelt i befolkningen.Uførhet kan med andre ord ramme hvem som helst. Likevel er få arbeidstakere bevisst om de har uførepensjon. Fokus er på alderspensjon, og den enkelte arbeidstaker har sjelden tenkt gjennom om de kan klare seg på 1/3 av inntekten ved uførhet, mener fagdirektør Beate Fahre i forsikringsrådgiverselskapet Aon Norway.- Det er nok mye verre å gå ned til 70 prosent lønn når du er midt i arbeidslivet enn når du er pensjonist, understreker hun.Forskjellen i uførepensjon i offentlig og privat sektor er stor. Mens man i offentlig sektor har svært gode ordninger som gir 69 % av lønn ved uførhet, uansett lønn, er kun 50 % av ansatte i det private dekket av uførepensjon, og vil kun få 66 % av 6 G, uavhengig av inntekt.- I praksis betyr det at en arbeidstaker med en inntekt på 1 million kroner må belage seg på å leve for ca. 330 000 kroner i året ved uførhet i det private, uten dekning, mens en offentlig ansatt med samme lønn vil ha 690 000 å leve for, sier Fahre.Hele 500 – 600 000 ansatte i privat sektor har ifølge fagdirektøren ikke uførepensjon. Mange av disse tjener over 6 G, og må følgelig belage seg på et dramatisk inntektstap ved uførhet.- I offentlig sektor er alle dekket av en uførepensjon som gir brutto omtrent 69 prosent av tidligere inntekt - uansett hvor mye man tjener. Men, det er godt over 500.000 i det private som ikke er dekket av noen ordning. Vi har eksempler på folk som har gått fra en million til 300.000 når de har blitt syke. Det er en rekke utfordringer forbundet med dette som jeg tror altfor få er klar over, sier Fahre. Karrierekvinner er taperneKvinner er ofte de store taperne. De har mindre kunnskap om pensjon, de er mer syke og de lever lenger. Et bilde av en som typisk kommer dårligst ut er en karrierekvinne med høy inntekt og et aktivt familieliv, ifølge direktøren.- Det er en kjensgjerning at det er større uvitenhet blant kvinner enn menn. Vi har kjempet for likelønn i årtier, men pensjonen har blitt litt glemt, mener Fahre. Hun tror det vil komme en trend der flere ønsker å kjøpe uførepensjon privat. Men det er ikke gitt at det er så enkelt. Ofte vil man bli møtt med mange reservasjoner og en høy premie. Det er også interessant at dette ofte kommer på radaren først når man har fått en skavank, eller har vært alvorlig syk. - For å sikre deg mer å rutte med dersom du skulle bli syk og ufør, bør du få arbeidsgiveren din til å tegne en uføreforsikring for de ansatte, sier Fahre. Så lenge det er mer enn 5-10 ansatte i bedriften, kan man tegne en kollektiv forsikring. - De aller fleste som har levd noen år, har noen skavanker, og har du kjente plager er det nesten umulig å få tegnet en individuell uførepensjon. Er du derimot forsikret gjennom arbeidsgiver, er det ikke de samme helsekravene. – Samtidig er det ikke gitt at arbeidsgiver selv tar initiativ til å gi bedre dekning enn minimumskravet. Som arbeidstaker må man kreve det, så får det heller gå utover neste års lønnsoppgjør, mener Fahre, som legger til at vinnerne er organiserte i det offentlige.- For det offentlige er denne ordningen et klart konkurransefortrinn i rekrutteringssammenheng. En gode mange ikke ser verdien av før man blir ufør.