Staten bør dele ut penger til folk for å holde aktiviteten i gang, ber samfunnsøkonom Tormod Andreassen. Han foreslår at staten tar alles strømregning i en måned og at Folketrygdfondet deler ut en liten del av kapitalen i Statens pensjonsfond Norge.

Norsk industri sier på sin side at det kan bli aktuelt å be om utsatt betaling av arbeidsgiveravgift og formuesskatt for å avhjelpe bedrifters likviditet i en periode.

Helikopterpenger på norsk

– Dette er en lur måte å dele ut penger på, sier Tormod Andreassen om sitt forslag.

– Det kan umulig skape press i økonomien.

Den tidligere sjeføkonomen, bankmannen og inntil nylig nestlederen i Norges Banks representantskap ønsker helikopterpenger i Norge. Det var betegnelsen Milton Friedman ga stimulanser gjennom å dele ut penger direkte til befolkningen – som ved å slippe pengene ut fra helikoptre.

– Poenget med å gjøre det via strømprisen er at du da også gir støtte til folk som ikke betaler så mye skatt. Det kommer også skoler og sykehus til gode. Det har gode fordelingsmessige konsekvenser, sier Andreassen.

Men en pris på 50 øre pr. kWh anslår han samlet strømregning i februar til rundt 4 milliarder kroner.

– Er det naturlig å øke stimulanser fra null og rett til helikopterpenger?

– Noe av poenget nå er at det er mye nervøsitet. En hotellkjede snakker om å redusere kapasiteten med 50 prosent. Dette er bare begynnelsen, sier Andreassen, som mener det er viktig å komme med tiltak som har rask effekt.

Dessuten er han veldig usikker på om Norges Bank bør senke renten nå.

– Kronesvekkelsen betyr også at inflasjonen går opp. Oljeprisen går ned, men jeg tror effekten av kronen på inflasjonen av kronen blir større enn effekten av oljeprisen, sier han.

Norges Bank må derimot stille med likviditet, understreker Andreassen.

– Det er førstelinjeforsvaret.

Hong Kong har innført en form for helikopterpenger: Alle innbyggere over 18 år får utbetalt 10.000 Hong Kong-dollar, eller i overkant av 12.000 kroner. Dessuten har handelsnæringen fått direkte støtte.

Fra Trygda til folket

Andreassen ser også for seg at Folketrygdfondet selger en liten del av kapitalen i Statens pensjonsfond Norge og deler ut til befolkningen.

– Statens pensjonsfond Norge har en forvaltningskapital på 260 milliarder kroner. Det er statens sparegris. De kan dele ut 5 prosent av kapitalen, 13 milliarder kroner, sier han.

Folketrygdfondet er største aktør på børsen, sett bort fra statens direkte eierskap i Equinor.

– Vil ikke forslaget gi et salgspress på børsen?

– Det kan nok ha det. Men jeg tror den positive effekten av å dele ut pengene vil være større. Statens pensjonsfond Norge har penger investert også i renter og i Norden, og de kan først og fremst selge rentepapirer, sier Andreassen.

Dette er Under streken-penger, legger han til – ettersom tiltaket reduserer statens aktivabeholdning, slår det ikke ut i beregningen av oljepengebruk etter handlingsregelen.

Utsatt arbeidsgiveravgift

Stein-Lier Hansen, adm. direktør i Norsk Industri, er i løpende dialog med myndighetene om konsekvensene av coronaviruset. 

– Vi ser absolutt behov for tiltak som hjelper bedriftene over en fase med lav likviditet, sier han.

– Det betyr for eksempel at det kan bli aktuelt å be om at man får utsatt innbetaling av arbeidsgiveravgift og formuesskatt, for dermed å sørge for at man har penger til å komme gjennom en krise og ikke går overende. Det vil bety mindre for store eksportbedrifter, men kan bety mye for mindre bedrifter i Norge.

Utgangspunktet må være at coronaviruset legger en demper på global økonomi og norsk økonomi, og vil ramme noen næringer særskilt, fastslår Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO. Han har ikke har diskutert mulige tiltak grundig med kolleger i NHO, og understreker at han ikke har noen klar konklusjon om hvilke tiltak som bør iverksettes.

– Skal det være noen vits med tiltak må de hjelpe bedriftene over kneika. Det betyr at tiltakene må være målrettede og de må være midlertidige. Så vil det også hjelpe med generelle etterspørselstiltak, men bare et stykke på vei, sier han.

Lavere rente kan avhjelpe likviditeten og stimulere etterspørselen.

– Men hvis folk sitter inne, vil de uansett ikke gå på restaurant. Lavere rente vil bidra til å holde kronen svak, men det virker ikke som det er det største problemet i dagens situasjon. 

Utgangspunktet i den generelle budsjettpolitikken er at det allerede brukes for mye penger i et langsiktig perspektiv, mener Dørum.

– Så hvis man skal bedrive generelle stimulanser, skal man være veldig sikker på at man er i stand til å trappe dem ned når viruset er over.

Mot global resesjon

– Begynner global resesjon nå å bli base case?

– Det er litt avhengig av definisjonen. I 2009 var det global resesjon, og da var det stagnasjon i globalt BNP, sier Dørum.

– Hvis vi definerer global resesjon som global vekst på 1-tallet noen kvartaler, så er det snart base case.