Konsumprisindeksen (KPI) var opp 0,4 prosent fra mars til april, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Tolvmånedersendringen var i april en vekst på 0,8 prosent.

Oppgangens største bidragsyter var matvarer, som viste en prisøkning på 1,0 prosent. Noe av prisoppgangen kan også tilskrives den svake norske kronen.

På motsatt side ble økningen dempet av et ytterligere fall i strømprisene. Elektrisitet, inkludert nettleie, viste fra mars til april en prisnedgang på 8,3 prosent.

Ifølge SSB har myndighetenes tiltak for å begrense koronapandemien fått konsekvenser for KPI for april, og store endringer i konsumet førte til at en rekke tjenester ble behandlet særskilt. 

«Tjenester der det har vært tilnærmet fullt bortfall av konsum i april utgjør i overkant av 10 prosent av den totale KPI målt i form av KPI-vektene. Knappe 3 prosent har fått estimert pris på bakgrunn av sesongfaktorer. Den resterende andelen, i overkant av 7 prosent, har fått estimert pris basert på prisutviklingen i total KPI fra mars til april»

KPI-JAE

Kjerneinflasjonen (KPI-JAE), som er konsumprisindeksen korrigert for avgiftsendringer og energivarer, steg 1,1 prosent i april.

Over året endte kjerneinflasjonen opp 2,8 prosent. Her var det ifølge TDN Direkt ventet en oppgang på 2,1 prosent.

PPI

Produsentprisindeksen (PPI) var ned 3,3 prosent fra mars til april. Over året falt produsentprisene 16,1 prosent.

Sterke prisnedgang på nesten alle energivarer var hovedårsaken til at PPI fortsatte nedover i april. Det største bidraget til nedgangen kom fra raffinerte petroleumsprodukter, som hadde et prisfall på 31,8 prosent i april.

Ifølge SSB skilte gassprisen seg ut med en svak oppgang, men dette skyldtes kun valutaeffekter.