I sin seneste månedsrapport tar sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen for seg det enorme ansvaret sentralbankene for å holde veksten oppe.
Hun mener sentralbankene, i sin iver etter å støtte markedet, kan ha bidratt til et mer ustabilt finansielt system.
«Med lave renter og økt tro på vedvarende lave renter, har gjelden økt dramatisk de siste tiår. Krisen i 2008 var første finanskrise siden slutten av 1980-tallet. Bankene er etter 2008 blitt tryggere, men risikoen er skjøvet ut til kundene av bankene», skriver Holvik.
Reguleringene etter 2008 har ifølge sjeføkonomen ført til en flokkatferd, der «alle» gjør det samme.
«Sparemarkedet i Norge er ustabilt i den forstand at stadig flere investerer i utlandet, og bankene må låne stadig mer i utlandet. Bankene har sluttet med egenhandel grunnet nye reguleringer etter 2008, og opptrer ikke lenger som den støtpute ved markedsuro som de pleide», fortsetter Holvik.
– Kronen fortsatt sårbar
Hun viser til at pensjonsfond – for å redusere risiko – er pålagt krav om å valutasikre deler av sine utenlandsinvesteringer.
«Dette er del av EUs regelverk som vi har implementert, selv om det er utformet for en stor lukket økonomi uten særlig valutapåvirkning fra omverdenen. For Norge, som en liten åpen økonomi med økt avhengighet av utenlandske kapitalmarkeder, bidro reguleringene til en i overkant flokkatferd som skulle vise seg å forsterke krisen», heter det videre.
Det at for mange velger å investere i utlandet – og ikke i Norge, er ifølge sjeføkonomen en fundamental ubalanse som gjør den norske kronen svært sårbar for markedsuro.
«Selv om kronen vil fortsette å styrke seg på økt risikoappetitt og en svakere dollartrend, vil den være sårbar for nye sjokk», skriver Holvik.
– Sluttkunden tar risikoen
Norges Bank gikk i sin siste Finansiell Stabilitet-rapport gjennom det finansielle systemet i mars, da det norske rente- og valutamarkedet sto i fare for å stoppe helt opp. Sjeføkonomen mener det viktigste spørsmålet Norges Bank burde ha stilt seg er hvorfor den norske kronen ikke er en trygg havn.
«For å forstå hvorfor det finansielle systemet ble så ustabilt i mars, må en se på hvorfor kronekursen svekket seg så kraftig, og hvorfor så mange investorer hadde samme atferd», fortsetter hun.
Holvik mener reguleringene etter krisen i 2008 har forsterket denne ustabiliteten, reguleringer som skulle gjøre bankene sikre, slik at myndighetene skulle unngå å måtte skyte inn kapital på ny.
«Det har ført til en lang rekke nødvendige, og ikke nødvendige, reguleringer. Bankene har blitt svært sikre – noe krisen i mars viste oss. Bankene sto fjellstøtt. Men, den utilsiktede effekten av de strengere reguleringene var at risikoen ble skjøvet ut til sluttkundene – privatpersoner, bedrifter og investorer», skriver sjeføkonomen i SpareBank 1 Gruppen videre.
- Bankene er helt trygge
Hun påpeker at banker er pålagt å kreve sikkerhet for sine tjenester som mellommann, og at de har krevd denne sikkerheten i form av cash.
«Så når norske bedrifter og investorer investerer i utenlandske kjøp og investeringer, og valutasikrer, må de stille sikkerhet både for kjøp av det underliggende kjøpet, men også i tillegg for valutasikringsproduktet. Banken tar altså ikke noen risiko, den er helt trygg. Og kundene tror de har redusert risikoen ved kjøp i utlandet ved at de valutasikrer sine kjøp», skriver Holvik.
EURNOK står mandag ettermiddag i 10,54, tilsvarende en liten kronestyrkelse hittil i dagens handel. Siden kollapsen i mars har kronen styrket seg med 20 prosent mot euro.
