Høyt på denne ukens makroøkonomiske agenda finner vi dagens inflasjonstall fra USA.
Konsensus peker mot 2,5 prosent samlet inflasjon på årsbasis i mars, noe som vil være kraftig opp fra 1,7 prosent i februar. Kjerneinflasjonen ventes opp fra 1,3 til 1,5 prosent.
Skylder på bensinprisene
DNB Markets erkjenner i dagens morgenrapport at det knyttes uvanlig stor spenning til tallene, og forventer 2,6 prosent i samlet inflasjon.
«Mye av denne oppgangen skyldes et hopp i bensinprisene. Baseeffekter vil antakelig også bidra til å løfte både samlet inflasjon og kjerneinflasjon, ettersom prisveksten falt betydelig for et år siden», skriver makroøkonom Kristine Aunvåg Matsen.
Andre mulige bidragsytere til høyere inflasjonen kan ifølge meglerhuset være stramheter på tilbudssiden, gjennomslaget av økte produsentpriser og stimuli på etterspørselssiden som følge av direkte overføringer fra president Joe Bidens redningspakke.
– Uunngåelig
Ifølge Aunvåg Matsen virker det uunngåelig at bruken av oppsparte midler, overføringene fra staten og annen oppdemmet etterspørsel vil bidra til å løfte prisene etterhvert som økonomien gjenåpnes.
«Økonomer er i hovedsak enige i at inflasjonen kommer til å stige, iallfall på kort sikt. Men det er stor uenighet om både hvor høy og langvarig prisoppgangen blir. (...) Uenigheten gjelder varigheten til denne inflasjonen, og derav om den vil være skadelig for realøkonomien», heter det videre.
– Ingen fasit i dag
På den ene siden mener økonomer som Paul Krugman at økt inflasjon vil være kortvarig.
«De mener at prisene må justere seg etter krisen, men at økt inflasjon kun blir en nødvendig overgangsfase. På motsatt side tror økonomer som Larry Summers at Biden-administrasjonens pengebruk er for høy relativt til produksjonsgapet i økonomien, og at det derfor kommer til å bidra til overoppheting», skriver Aunvåg Matsen.
«Om forventningene til overoppheting blir tatt innover seg av forbrukere og bedrifter, kan det trigge en inflatorisk spiral. Vi får nok ingen fasit på denne debatten i dag, siden problemene i så fall vil oppstå på litt sikt. Men tallet kan ha en innvirkning på hvem som står i forsvarsposisjon, særlig om vi ser effekter på inflasjonsforventninger fremover», fortsetter DNB-økonomen.
