<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sanner ned til 2,6 prosent

Jan Tore Sanners siste statsbudsjett berges av sterkere vekst og høyere oljepris. Det senker oljepengebruken til 2,6 prosent.

Publisert 12. okt. 2021
Oppdatert 12. okt. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 536 ord
Under grensen: I sitt siste statsbudsjett setter finansminister Jan Tore Sanner (H) oljepengebruken til 2,9 prosent. Foto: Are Haram

I statsbudsjettet 2022 legger avtroppende finansminister Jan Tore Sanner opp til å bruke 2,6 prosent av Oljefondets kapital. Det kommer frem i en egen pressemelding om nøkkeltallene i neste års statsbudsjett.

Reduksjonen i oljepengebruken er langt større enn ventet. 

Nøkkeltall i statsbudsjettet


Statsbudsjettet 2021 Revidert statsbudsjett 2021 Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2021

Statsbudsjettet 2022 – anslag for 2022

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd 2021 313,4 402,6 406,8 322,4
Budsjettimpuls 2021 −2,9 0,6 0,6 −2,6
Coronajustert budsjettimpuls 2021 1,0 -
Uttak fra SPU 2021 3,0 3,7 3,6 2,6

I mai anslo Finansdepartementet årets pengebruk til 3,7 prosent, opp fra 3,0 prosent i det ordinære statsbudsjettet for 2021. Årsaken til den økte pengebruken var de to nye smitterundene Norge var gjennom i fjor høst og vinter, og som regjeringen ikke hadde tatt høyde for i sitt ordinære statsbudsjett.

– Strammere enn ventet

«Dette var klart strammere enn vi ventet», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets om nøkkeltallene for 2022.

Her senker regjeringen oljepengebruken til 2,6 prosent av Oljefondet.

Aamdal viser samtidig til at regjeringen har et lavere vekstanslag for 2022 enn Norges Bank, 3,8 mot 4,5 prosent. Selv tror DNB Markets på en vekst på bare 3,5 prosent.

Overrasket: Seniorøkonom Kyrre Aamdal hadde ikke ventet så stor reduksjon i oljepengebruken. Foto: Iván Kverme

Selv om Aamdal venter store endringer i budsjettforslaget når den nye regjeringen legger frem sitt tilleggsdokument, tror han at de store tallene, inkludert oljepengebruken, neppe blir endret mye.

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er derimot ikke enig i at dette er så stramt. 

«Selv om budsjettet for 2022 isolert sett virker  noe kontraktivt, vil de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 øke aktiviteten også i 2022», understreker Hov.

Kronekursen reagerte ikke stort på nøkkeltallene fra budsjettet. 

Måtte senke BNP

På grunn av disse smitterundene ble veksten i fastlands-BNP i mai senket kraftig, til 3,7 prosent, og arbeidsledigheten ble anslått høyere, 3,5 prosent. 

I tiden etter revidert nasjonalbudsjett i mai har det meste gått riktig vei, ikke minst i arbeidsmarkedet og for oljeprisen. Dermed ender årets oljepengebruk lavere enn Sanner anslo i mai og ledigheten ligger an til å havne lavere i gjennomsnitt enn i mai-anslaget.

Fra 3,6 til 2,6

Nå anslås årets oljepengebruk til 3,6 prosent av Oljefondet, litt ned fra anslaget i mai. Samtidig økes det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet noe, til 407 milliarder kroner.

Dette betyr i praksis at påfyllet av inntekter til statsbudsjettet i år blir høyere enn tidligere antatt, og at dette brukes dels til økte utgifter og dels til å kutte underskuddet litt. 

Den store endringen kommer imidlertid i 2022. Nå anslår Finansdepartementet en langt sterkere sysselsettingsvekst og fortsatt ganske høy vekst i fastlands-BNP.

Det, sammen med avslutning av coronatiltakene, fører til at oljepengebruken altså stuper, fra 3,6 til 2,6 prosent av Oljefondets verdi.

Fjerningen av coronaordningene bidrar til at statsbudsjettet for 2022 blir kraftig kontraktivt. Budsjettet bremser, isolert sett, fastlands-BNP med 2,6 prosent, sammenlignet med om årets budsjett hadde blitt videreført. 

Solberg-regjeringen anslår oljepengebruken i 2022 til 322,4 milliarder kroner. Samtidig som det er 84,4 milliarder kroner mindre enn i år, er det fortsatt 9 milliarder kroner mer enn regjeringen opprinnelig planla å bruke i 2021.