<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Må stanse Russlands økonomi

OECD senker årets vekstanslag voldsomt på grunn av Ukraina-krigen. Neste år blir det enda svakere.

    Publisert 8. juni 2022 kl. 11.00
    Oppdatert 8. juni 2022 klokken 11.10
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 531 ord
    Største sjokk: Sjeføkonom Laurence Boone i OECD mener at effektene av Ukraina-krigen langt overstiger alle utslag av coronapandemien. Foto: Bloomberg

    OECD senker sitt globale vekstanslag med hele 1,5 prosentpoeng til svært svake 3,0 prosent i år på grunn av Russlands angrep på Ukraina. Så blir det enda svakere 2,8 prosent i 2023, tror organisasjonen nå.

    Risikoen er klart på nedsiden, advarer OECD i den ferske utgaven av Economic Outlook-rapporten.

    Krigen rammer veksten i alle land, men særlig i Europa. Her forutsetter OECD at en effektiv olje- og kullembargo er på plass i løpet av året. Hvis også gasseksporten fra Russland stanses, blir utslagene langt større. 

    OECDs vekstprognoser

     


    2021 2022 2023
    Globalt 5,8 3,0 2,8
    G20-landene 6,2 2,9 2,8
    OECD 5,5 2,7 1,6
    USA 5,7 2,5 1,2
    Eurosonen 5,3 2,6 1,6
    Japan 1,7 1,7 1,8
    Kina 8,1 4,4 4,9
    India 8,7 6,99 6,2

    Prosent. Kilde: OECD


    Full gass-stans og fulle utslag i energiprisene vil trekke EU-veksten ned 1,75 prosentpoeng i 2023 fra OECDs hovedprognose. Da er absolutt all vekst borte fra eurosonen.

    I noen grad har EU-landene allerede tydd til andre leverandører av gass og energi, og hvis denne vridningen fortsetter, kan utslagene på EU-veksten bli noe mindre.

    Fordoblet inflasjonsanslag

    For OECD i gjennomsnitt ventes nå en inflasjon på rundt 8,5 prosent i år, en fordobling av anslagene fra like før nyttår. I avanserte økonomier anslås gjennomsnittsinflasjonen til 5,5 prosent. Risikoen er åpenbart på oversiden, advarer OECD. 

    OECDs inflasjonsprognoser

     


    2021 2022 2023
    G20-landene 3,8 7,6 6,3
    OECD 3,7 8,5 6,0
    USA 3,9 5,9 3,5
    Eurosonen 2,6 7,0 4,6
    Japan −0,2 1,9 1,9

    Prosent. Kilde: OECD


    Når produsentprisene endrer seg, følger normalt konsumprisene året etter. Den sterke veksten i produsentprisene i år tilsier i så fall at mye av inflasjonsbølgen fortsatt er foran oss, advarer OECD.

    Det gjelder særlig for Storbritannia og eurosonen, som kan få inflasjon på opptil 11,5 prosent (Storbritannia) og 10,25 prosent (eurosonen).

    USA har ikke samme utvikling i produsentprisene, og OECD er derfor ganske trygg på at inflasjonen holder seg rundt 6 prosent i år.

    – Må stanse Russlands økonomi

    Inflasjonen desimerer husholdningenes formuer og realinntekter, og tynger derfor på konsumet.

    På toppen kommer Kinas kamp mot covid, som ventes å gi forstyrrelser i verdikjedene lenge.

    I en uvanlig klar melding til OECD å være, peker organisasjonen på det som må til for å løfte verdensøkonomien opp: «Å begrense Russlands mulighet til å finansiere krigen, slik meningen er med en oljeembargo, er avgjørende for å få en rask slutt på den ødeleggende konflikten», skriver organisasjonen.

    Heftige Fed-hevinger

    OECD slår fast at det er riktig av verdens sentralbanker å stramme til i pengepolitikken for å få bukt med inflasjonen, men advarer mot å gå for hardt frem i eurosonen, hvor inflasjonen domineres av tilbudssiden.

    «Motsatt, der inflasjonen drives av for høy etterspørsel, som i USA, kan pengepolitikken strammes raskere til for å redusere overskuddsetterspørselen», anbefaler OECD.

    Etter at OECD ferdigstilte sine forrige prognoser, har verdensøkonomien fått flere nye sjokk, ikke minst den raske spredningen av Omicron-versjonen av covid-viruset og inflasjonsøkningen. Ingen av sjokkene er i nærheten av å gi like store negative konsekvenser for økonomien som Russlands angrep på Ukraina.

    Selv om USA er blant landene som er minst direkte påvirket av denne krigen, venter OECD et brutalt stup i BNP-veksten, fra 5,7 prosent i fjor til bare 1,2 prosent neste år.

    Halvert vekst i Norge

    Norge kan vente en fastlandsvekst på 3,5 prosent i år, tror OECD. Neste år halveres dette til 1,7 prosent. Faren for klart høyere inflasjon er overhengende, og det stramme arbeidsmarkedet ventes å bidra til et større inflasjonsproblem.

    OECDs prognoser for Norge

     


    2021 2022 2023
    Fastlands-BNP 4,1 3,5 1,7
    BNP 3,9 4,0 2,3
    Privat forbruk 4,9 5,9 1,5
    KPI 3,5 4,6 3,3
    Kjerneinflasjon 1,7 3,3 3,0
    Arbeidsledighet 4,3 2,8 2,8

    Prosent. Kilde: OECD


    OECD trekker særlig frem faren for lønnsglidning i deler av industrien, hvor mangelen på kvalifisert arbeidskraft er stor.

    Organisasjonen mener at Norges Banks varslede innstramming virker godt tilpasset situasjonen.