Av: Sjefstrateg i Danske Bank, Anders Johansen

På rentemøtet i juli forventes det at sentralbanken i euroområdet, ESB, setter opp renten for første gang siden 2011. Høyst sannsynlig settes renten opp minst en prosent i resten av 2022.

Det avslutter en åtte år lang periode med negative renter i Europa. 

Etter modell fra USA planlegger ESB også å avslutte støttekjøp av statsobligasjoner innen utløpet av juni. 

Årsaken til renteheving og stopp av støttekjøp er den sterkt stigende inflasjon. Samtidig er arbeidsløsheten lav og eurosonen vokser fortere enn på lenge. ESB forventer at regionen vokser med 2,8 prosent i 2022 og 2,1 prosent i 2023. 

Ubalanse

Etter euroens innføring i 1998 økte både den statlige og private gjelden i en rekke euroland. Det ga grobunn for boligbobler og systemisk ubalanse i flere land. Etter finanskrisen i 2008 sprakk boblene.

Hellas, som var det landet med de største problemene, innrømmet i 2009 at de i tillegg hadde feilrapportert underskuddet på statsbudsjettet. Utfallet av finanskrisen og boligboblene var at bankvesenet i de berørte landene måtte refinansieres. 

Grunnet landenes høye gjeld hadde myndighetene også svekket sin egen evne til å finansiere seg. 

PIIGS

Høsten 2011 begynte renteforskjellen mellom Tyskland og et land som Italia å bli så stor at det var problematisk for landet å få finansiert sitt underskudd. Den Europeiske gjeldskrisen var et faktum og problemlandene Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania ble betegnende nok forkortet PIIGS.

Sommeren 2012 roet daværende sentralbanksjef i ESB, Mario Draghi, markedene med uttalelsen «within our mandate, the ECB is ready to do whatever it takes to preserve the Euro. And believe me, it will be enough». 

Sammen med et program for å kjøpe statsobligasjoner virket medisinen, og gravis ble renteforskjellene lavere. PIIGS-landene kunne dermed utstede statsobligasjoner på nivåer som var rekordlave takket lav renteforskjell og rekordlave nominelle renter. 

De siste årene har den største kjøperen av disse statsobligasjonene vært ESB, som følge av «whatever it takes»-talen.

Renteforskjeller

Under coronapandemien akselererte ESBs støttekjøp. Nå skal både rentene opp og støtteprogrammene avsluttes, derfor opplever PIIGS-landene allerede økt press. Dette er synlig i dagens renteforskjeller mot Tyskland. 

Så sent som 14. oktober i fjor var forskjellen mellom nivået tysk og italiensk stat kunne låne penger en prosent. På tirsdag denne uken var den steget til om lag 2,5 prosent. 

Det betyr at Italia fremover blir straffet dobbelt fra både høyere renter og høyere renteforskjeller. Paradoksalt er den samme Draghi nå statsminister i Italia, og skal nok en gang forsøke å rydde opp. 

Med en kombinasjon av økt rente og redusert lånemulighet, har Draghi færre verktøy til å iverksette mot konjunkturtiltak, slik som strømstøtten i Norge er et eksempel på.

Ny gjeldskrise?

Med autonom finanspolitikk, men samtidig felles rente- og valutapolitikk, er problemet Europa står overfor at så lenge inflasjonen er høy, vil støtteprogrammer for å kjøpe statsobligasjoner være vanskelig. 

Onsdag 15. juni holdt ESB det første krisemøte for å diskutere mulige tiltak. Foreløpig gjør de endringer i det ene program støttekjøp og muliggjør derfor en viss støtte til problemland.

Renteforskjellen mellom Italia og Tyskland falt noe på nyheten, men det er fortsatt usikkert hvordan det støtten skal gjøres i praksis. Dermed må flere krisemøter og tiltak forventes i tiden fremover.

Kanskje blir eurolandene snart tvunget til å utstede euro-obligasjoner for et samlet euro-område. Dette har lenge vært foreslått, men det finnes ikke noe system for dette i dag.

Med mindre inflasjonen på mirakuløst vis faller betydelig fremover slik at ESB ikke trenger å sette opp rentene, er en ny gjeldskrise i Sør-Europa uunngåelig. Derfor er gjetteleken allerede i gang: Hvilke av PIIGS-landene sprekker først?