<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Derfor blir ikke rentene veldig høye

Rentene er på vei opp, men en Norges Bank-studie tilsier at de likevel ikke vil bli spesielt høye.

Publisert 1. aug. 2022 kl. 11.19
Oppdatert 1. aug. 2022 klokken 13.29
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 492 ord
Doblet: I juni hevet sentralbanksjef Ida Wolden Bache og Norges Bank styringsrenten med 50 basispunkter, og varslet hyppige hevinger fremover, men det var ikke et varsel om varig høy rente. Foto: Iván Kverme

Fra september 2021 har Norges Bank hevet renten fire ganger til 1,25 prosent, og rentebanen sentralbanken presenterte i juni tilsier at det blir nye hevinger hvert kvartal til etter sommeren 2023. Da er styringsrenten 3,00 eller 3,25 prosent, hvis Norges Banks prognoser slår til.

Ved hver eneste korsvei har Norges Bank til nå varslet at styringsrenten skulle opp. Det meste av tiden har det motsatte skjedd, eller renten er hevet mindre enn varslet. En viktig grunn er at Norges Bank systematisk har undervurdert fallet i den nøytrale realrenten, viser et staff memo fra Norges Bank.

Norges Bank er for tiden langt fra alene om å heve renten ved hver anledning. Tvert imot, prognosene går heller på doble eller triple rentehevinger fra de toneangivende sentralbankene.

Perioden med nullrente er definitivt forbi.

Nær målet allerede

Men dette betyr ikke at renten vil ligge veldig høyt i tiden fremover. Styringsrenten er allerede veldig nær det nøytrale nivået over tid, viser en Norges Bank-rapport.

I en «normalsituasjon» vil sentralbanker legge seg nær den nøytrale realrenten. Dette er realrenten som gir likevekt mellom sparing og investering.

«Renten» er her definert som pengemarkedsrenten, i praksis tremåneders Nibor. Nibor ligger nå på rundt 2,25 prosent, fordi det langt på vei er priset inn en renteheving på 50 basispunkter fra Norges Bank senest i september. Over tid forventer Norges Bank at Nibor vil ligge 35 basispunkter over styringsrenten.

Kraftig fall

Den nøytrale realrenten har sunket markant de siste 30-40 årene, og vil trolig fortsette å synke.

I 1995 var gjennomsnittsanslaget 3,5 prosent. I 2016 var det sunket til minus 0,5 prosent.

For 2021 ligger modellestimatene mellom minus 1,0 og pluss 0,6 prosent. Dette er nært, men under, Norges Banks estimat på mellom minus 0,5 og pluss 0,5 prosent.

Og det meste tilsier at nivået vil synke i tiden som kommer.

Det vil si; når først inflasjonen er kommet tilbake fra dagens skyhøye nivåer til i nærheten av de fleste sentralbankenes inflasjonsmål på 2,0 prosent, vil også nøytrale markedsrenter synke til intervallet 1,0-2,5 prosent.

Og fordi markedsrenten i Norge forventes å ligge 0,35 prosentpoeng over styringsrenten, betyr det en styringsrente på mellom 0,75 og 2,25 prosent.

Skal videre ned?

Men det er basert på dagens nøytrale realrente. De siste 40 årene har sparingen økt mer enn investeringene. Grunnene er mange, men særlig aldringen av befolkningen har bidratt. Forventet levealder forventes å øke videre, og det vil trolig bety mer enn at det samtidig blir mange flere pensjonister (som da er ferdige med å spare, og er gått over til å tære på oppsparingen).

Om den internasjonale tendensen til økt inntektsulikhet fortsetter, vil også dette trekke den nøytrale realrenten ned.

Det samme vil skje om sparerne fortsetter å ha en preferanse for sikre og likvide rentepapirer og om investeringsetterspørselen fortsetter å være lav.

Norges Bank-økonomene forsøker ikke å tallfeste hvor stort videre fall i nøytral realrente disse faktorene kan gi, men påpeker i stedet at om investeringer i forsvaret og i klimaomstilling øker, så kan det isolert sett trekke den nøytrale realrenten opp.