Når Bank og England (BoE) skal starte salget av britiske statsobligasjoner – gilts – den 1. november vil de følges med argusøyne. På første rekke sitter de to andre «store» sentralbankene, Fed og Den Europeiske Sentralbanken (ESB) og følger med.
Fed og ESB ønsker også å starte nedsalget av sine beholdninger av statsobligasjoner og lånbaserte verdipapirer (mortgage backed securities), men er usikre på konsekvensene når det kombineres med stadig høyere renter. Nå skal BoE gå foran.
– Fed og ESB ser at risikoen for et nytt sammenbrudd i markedet er skyhøy, sier Marcus Ashworth i Bloomberg.
Etter at Liz Truss og Kwasi Kwarteng la frem sitt «minibudsjett» med lånefinansierte skattekutt, falt den pålydende verdien på gilts, og rentene skjøt opp. Da begynte britiske pensjonsfond selge store beholdninger med gilts, for å dekke likviditetskravene knyttet til margin calls på deres derivatkontrakter.
Margin call
BoE besluttet å kjøpe gilts for 19 milliarder pund, for å tilføre sårt tiltrengt likviditet i markedet for pensjonsfondene. Samtidig ble fallet i obligasjonsverdiene bremset.
– BoEs salg av gilts stod som rak motsetning til det stadig økende behovet for lånekapasitet fra staten, sier Ashworth.
Veldig vanskelig situasjon
Når sentralbanken selger statsobligasjoner – kvantitativ innstramming – suges likviditeten (obligasjonens kjøpesum) ut av markedet. Sentralbanken har et sett med nasjonale banker de handler obligasjoner med. Det er gjennom de bankene sentralbanken er med å kontrollerer pengemengden.
– BoEs fjerning av likviditet utløste markedsfriksjon, ved at det ble vanskeligere for investorer å handle gilts. BoE måtte skape et midlertidig «siste-utveis-marked», ved å starte å kjøpe obligasjoner (kvantitative lettelser, red. anm.) – og dermed tilførte likviditet tilbake i systemet, sier Ashworth, og fortsetter:
– Episoden understreker imidlertid at det å trekke tilbake økonomisk stimuli (drive kvantitativ innstramming, red. anm) er vanskelig – spesielt vanskelig dersom rentene skal heves samtidig. Enda mer vrient er det når sentralbankene skal redusere balansene i oppblåste pandemibudsjetter.
Likt i eurosonen
– Å skulle drive innstramming av pengepolitikken ved å simultant øke lånekostnadene og å stanse obligasjonskjøpene, er noe sentralbankene har vært usedvanlig tilbakeholdne med å diskutere, sier Ashworth.
– Det er likhetstrekk ved situasjonene ESB og BoE står overfor i innstrammingen. Det som er ekstra vrient for ESB, er å skulle stramme til den supergenerøse likviditetspakken TLTRO (Targeted Longer-Term Refinancing Operations).
Mesteparten av lånene fra TLTRO skal tilbakebetales innen juni 2023, men skulle ESB finne på å endre vilkårene for finansieringen, kan bankene velge å tilbakebetale lånene tidligere, og bidra til kredittskvis.
