I fraværet av viktige makrotall i starten av uken merket seniorøkonom Oddmund Berg i DNB Markets seg at en lang rekke representanter fra Den europeiske sentralbanken (ESB) holdt taler i går.
«Blant annet kom Philip Lane med noen interessante utsagn som handlet om at renteendringene (naturlig nok) må sees i sammenheng med nivåene vi befinner oss på. Hans poeng var at sannsynligheten for flere store rentehopp er i ferd med å avta nå som nivået har kommet opp», skriver han i morgenrapporten tirsdag.
Kjent retorikk
Retorikken kjenner han igjen fra da Norges Bank hevet styringsrenten med 25 basispunkter nå i november, og signaliserte en mer forsiktig tilnærming i tiden som kommer.
«Med unntak av at vi forventer 75 basispunkter fra Riksbanken på torsdag, kan dette fort bli en gjennomgående tendens i kommunikasjonen fra sentralbankene fremover. De har gjennomgående fått opp rentenivået i løpet av 2022 og forventer at inflasjonen målt ved 12-månedersvekst vil falle kraftig i starten av 2023», heter det videre.
Kjøligere klima
Ifølge seniorøkonomen er det ikke bare base-effekter fra fjorårets prisoppgang som bidrar til dette, men også impulser fra råvaremarkeder og produsentprisindekser som peker mot avtakende kostnadsvekst.
«Samtidig viser flere aktivitetsindikatorer at økonomiene er i ferd med å nedkjøles. Dermed kan perioden med raske og store hevinger gå mot slutten, og vi beveger oss inn i en periode hvor sentralbankene vil forsøke å fininnstille politikken for å unngå at de strammer til for hardt, samtidig som alle signaler om varigheten på prispresset (gjennom for eksempel lønnsvekst og arbeidsmarkedsutvikling) blir spesielt viktige», fortsetter Berg.
