OECD anslår nå at global vekst vil synke til 2,2 prosent i 2023 og bare stige moderat, til 2,7 prosent, i 2024. Årets vekst anslås til 3,1 prosent.
Dette innebærer en helt minimal oppjustering for i år og en like marginal nedjustering av utsiktene for 2023.
Som under finanskrisen er det Asia som holder det lille som er av fart oppe, mens Europa og Nord-Amerika vil ha svært svak vekst.
OECDs vekstprognoser
| 2022 | 2023 | 2024 | |
| Globalt | 3,1 | 2,2 | 2,7 |
| G20-landene | 3,0 | 2,2 | 2,7 |
| USA | 1,8 | 0,5 | 1,0 |
| Eurosonen | 3,3 | 0,5 | 1,4 |
| Japan | 1,6 | 1,8 | 0,9 |
| Kina | 3,3 | 4,6 | 4,1 |
| Norge, fastlandet | 2,9 | 0,7 | 1,3 |
Prosent. Kilde: OECD |
«Vårt hovedscenario er ikke en global resesjon, men en betydelig oppbremsing for verdensøkonomien i 2023 og fortsatt høy, men avtakende inflasjon i mange land», skriver fungerende sjeføkonom Alvaro Santos Pereira i rapporten Economic Outlook.
Farlige renter
Hvor ille det går avhenger ikke minst av pengepolitikken. Rentehevingene de fleste land nå gjennomfører utløser sårbarheter som var der allerede før pandemien og Ukraina-krigen, understreker OECD. Resultatet kan bli en lang periode med svake finansmarkeder og store svingninger.
Husholdningenes gjeldsutgifter er allerede de høyeste siden 2000, men økt bruk av fastrenter i mange land kan dempe utslagene når styringsrentene heves videre. Norge er, sammen med Finland og Canada, alene om å ha høyere andel flytende rente enn i 2000.
OECD understreker likevel at rentene må opp fra stimulerende eller nøytrale nivåer til innstrammende nivåer for å få bukt med inflasjonen.
OECD venter at Fed hever renten til 5,00-5,25 prosent tidlig i 2023, før renten kuttes to ganger i 2024. ESB hever trolig renten til 4,25 prosent før sommeren 2023, og holder denne renten ut 2024.
Der USA står foran mindre stramme arbeidsmarkeder og gradvis lavere inflasjon, har eurosonen det verste foran seg. Den kommende vinteren vil trolig bli svært tøff, også fordi energiprisene ventes å være svært høye. Sammen med fortsatt stramme arbeidsmarkeder, betyr det at eurosonen nesten ikke får noe fall i inflasjonen før i 2024.
Lavere, fortsatt høye
Fallet i råvareprisene har fortsatt og/eller er forsterket. Det samme gjelder fraktkostnadene, hvor også lavere etterspørsel bidrar til fallet. For G20-landene bidrar ikke lenger fraktkostnader til høyere inflasjon.
Over det siste året er likevel bytteforholdet kraftig forverret for energiimporterende land. Saudi-Arabia og Norge topper samtidig listen over bytteforholdsgevinster.
Nivået på energiprisene er fortsatt høyt. Over de siste 50 årene har samtlige OECD-resesjoner utenom den ferske pandemiresesjonen inntruffet når energiprisene har vært høye og energikostnadenes andel av BNP har vært høy og stigende, som nå.
OECD understreker at de tidligere resesjonene utelukkende har vært drevet av høye oljepriser. Den pågående perioden preges derimot av høye gass- og elektrisitetspriser, og kan derfor virke annerledes på økonomiene. Dessuten er det nå primært Europa som rammes, mens USA går mer eller mindre klar av energiprisene.
Bred inflasjon
Synkende råvare- og fraktpriser motvirkes av at inflasjonen nå er bredt basert, og av at økte kostnader nå i større grad veltes videre på prisene.
Derfor er også inflasjonsforventningene jekket opp, men foreløpig primært for det nærmeste året. I USA er inflasjonsforventningene tre og fem år frem nå lavere enn ved inngangen til 2022.
OECDs inflasjonsprognoser
| 2022 | 2023 | 2024 | |
| G20-landene | 8,1 | 6,0 | 5,4 |
| USA | 6,2 | 3,5 | 2,6 |
| Eurosonen | 8,3 | 6,8 | 3,4 |
| Japan | 2,3 | 2,0 | 1,7 |
| Norge, KPI | 5,7 | 4,5 | 3,2 |
| Norge, kjerneinflasjon | 3,6 | 4,4 | 3,3 |
Prosent. Kilde: OECD |
Finansielle forhold er kraftig tilstrammet i nesten samtlige land. Lange realrenter er raskt på vei opp, og markedenes volatilitet likeså.
Nedtur for Norge
OECD venter et fall i norsk fastlands-vekst til 0,7 prosent i 2023 og så 1,3 prosent året etter.
Den høye inflasjonen vil dempe privat konsum og investeringer, og kjerneinflasjonen ventes å holde seg høy lenge. Arbeidsmarkedet forblir relativt stramt, noe som vil løfte lønnsveksten, tror OECD.
Norges Bank bør derfor fortsette med rentehevingene, mener OECD, som venter en rentetopp på 3,25 prosent fra starten av 2023.
