<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Rentesmell for kommunene

I årevis har rentefallet sikret uendrede renteutgifter for kommunene. Nå kommer smellen, advarer Gunnar Torgersen, Holberg Fondene.

    Publisert 28. nov. 2022 kl. 10.32
    Oppdatert 30. nov. 2022 klokken 10.43
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 606 ord
    Kraftig økte kostnader: Gunnar Torgersen, Holberg Fondene, advarer om rentekostnadene for kommunene. Foto: Are Haram

    Fra 2022 til 2023 vil kommunenes renteutgifter nesten fordobles, anslår Holberg Fondene. Årsaken er ene og alene renteoppgangen, for gjeldsveksten har vært nesten helt lineær over de siste ti årene.

    – Kommunenes totale gjeld er omtrent fordoblet fra 2010 til 2021, men i denne perioden har renteutgiftene grovt sett vært stabile, sier Gunnar J. Torgersen, forvalter i Holberg Fondene.

    – Det vil endre seg fra i år til neste år, når rentene stiger mye.

    «Bare» 272 milliarder eksponert

    I sin illustrasjon har Torgersen lagt til grunn omtrent 1,5 prosentpoeng renteoppgang, og forsøkt å ta høyde for at noe av gjelden er rentesikret. Samtidig baserer regnestykket, som viser rundt 10 milliarder kroner i økte renteutgifter, seg på at kommunene får økte renteutgifter for hele sin gjeld.

    Kraftig økning: Holberg Fondenes illustrasjon av økte rentekostnader for kommunene bommer på skalaen, men viser likevel retningen. Skjermbilde: Holberg Fondene

    Dette stemmer ikke, ifølge regjeringens kommuneproposisjon. Av total kommunal gjeld på 665 milliarder kroner ved inngangen til 2022, var bare 272 milliarder kroner renteeksponert. Resten består av lån kommunene tar opp for å videreformidle til innbyggerne, som startlån, og av investeringer i infrastruktur, særlig vann og avløp, hvor kommunene skal lempe kostnadene videre til innbyggerne i form av kostnadsdekkende gebyrer og avgifter.

    Det betyr at hvert prosentpoeng rentene stiger, øker kommunesektorens renteutgifter med 2,72 milliarder kroner.

    4 milliarder ekstra

    – Dette er bare en grov illustrasjon, og jeg er ydmyk for at anslagene kan være feil, men det er åpenbart at kommunene står overfor kraftig økte renteutgifter, sier Torgersen.

    Gitt at Norges Banks prognoser fra september står seg, øker gjennomsnittlig pengemarkedsrente med 1,5 prosentpoeng fra 2022 til 2023. Det betyr dermed at kommunenes renteregning øker med 4 milliarder kroner.

    Og det er før man tar høyde for at kommunene i noen grad har rentebinding, slik at bare deler av gjelden får økt rente. Dessuten synker kommunenes netto renteutgifter når man tar høyde for at kommunene sparer stort på pensjonspremier og pensjonskostnader når rentene stiger.

    Får ikke dekning

    Likevel får kommunene i sum og i gjennomsnitt økt sine netto renteutgifter merkbart fordi rentenivået er på vei opp. Kommunene får ikke kompensert for høyere renteutgifter i overføringene over statsbudsjettet, på samme måte som de ikke ble «straffet» da rentene sank.

    Får ikke en krone: Sjeføkonom Torbjørn Eika, KS, er bekymret når kommunene også er underkompensert for inflasjonsøkningen. Foto: Are Haram

    Derfor vil renteoppgangen fra i år til neste år med sikkerhet isolert sett bety strammere kommuneøkonomi, slår sjeføkonom Torbjørn Eika i KS fast.

    – Det som gjør det verre, er at kommunene også er rammet kraftig av årets inflasjonsøkning, sier han.

    Realinntektsveksten som kommunene fikk signaler om i fjor høst tok utgangspunkt i en altfor lav prisstigning i år. Inflasjonen ble slett ikke 3,7 prosent målt ved kommunesektorens utgiftskurv, men trolig oppunder 7 prosent.

    – Det gjør at utgangspunktet for beregning av overføringene for 2023 er altfor lavt, og da hjelper det ikke om anslaget for 2023-inflasjonen skulle treffe, understreker han.

    Flere gjeldsverstinger

    Bildet spriker noe, men det er en tendens til at mindre kommuner og mindre sentrale kommuner har noe lavere gjeldsgrad enn øvrige. Det samme gjelder for de aller største bykommunene.

    Blant fylkene har Oslo laveste renteeksponering, tilsvarende 20,3 prosent av driftsinntektene, og Troms og Finnmark høyest, med 76,8 prosent.

    Kommunenes renteeksponering

     

    Bykle −110,9
    Beiarn −86,4
    Suldal −70,6
    Sirdal −22,2
    Ibestad 125,2
    Bardu 125,5
    Hammerfest 130,0
    Vadsø 137,7
    Ulstein 148,2
    Berlevåg 157,8

    Netto renteeksponering, prosent av driftsinntektene. Kilde: Kommunal- og distriktsdepartementet


    Blant kommunene er det vanvittige forskjeller. Flere kraftkommuner vil netto tjene grovt på at rentene stiger på grunn av sine store fordringer og lave gjeld. 

    Bykle topper listen, med minus 110,9 prosent netto renteeksponering i prosent av driftsinntektene.

    I den motsatte enden av skalaen har flere kommuner godt over pluss 100 prosent netto renteeksponering. Det gjelder blant annet Møre og Romsdal-kommunene Hareid, Ulstein og Herøy, mens verstingen er Berlevåg. Dette er kommunene som vil rammes hardest av en renteoppgang.