Vidtrekkende vestlige sanksjoner i kjølvannet av Ukraina-invasjonen har fått Russland til å søke mot Kina for finansiell sikkerhet, og kinesiske bedriftsledere ser på «yuaniseringen» av russisk økonomi som en «vinn-vinn-situasjon», melder Reuters etter intervjuer med ti aktører i finans og næringsliv.
Kinesiske eksportører reduserer valutarisikoen, mens betalingen blir enklere for russiske kjøpere som lider av at russiske banker og mange av deres selskaper er stengt ute fra betalingssystemene i dollar og euro.
Innslaget av den kinesiske valutaen yuan i russisk økonomi har tatt av i løpet av de ni månedene Ukraina-krigen har pågått, og presenterer ifølge nyhetsbyrået en økonomisk motvekt til dollaren som kan begrense effekten av Vestens økonomiske sanksjoner.
Søt musikk for Putin
Dette er søt musikk i ørene for president Vladimir Putin, som lenge har søkt å redusere russisk avhengighet av dollaren.
Samlet yuan/rubel-handel på Moskva-børsen kom opp i 185 milliarder yuan (26 milliarder dollar) i oktober, over 80 ganger nivået før Russlands Ukraina-invasjon. Internasjonal prosjektsjef for børsens valutaavdeling, Dmitrij Piskulov, opplyser til Reuters at yuan-handelen nå utgjør 40-45 prosent av valutamarkedet, mot under prosenten ved inngangen til 2022.
Til sammenligning har dollar/rubel-krysningen gått fra over 80 prosent markedsandel i januar til rundt 40 prosent i oktober.
– Det som skjedde, var at det plutselig ble veldig risikabelt og dyrt og sitte på tradisjonell valuta som dollar, euro og britiske pund. Alle ble motivert og til og med dyttet inn i rubler eller andre valutaer, inklusive og først og fremst renminbi, sier direktør Andrei Akopian i det Moskva-baserte investeringsselskapet Caderus Capital til nyhetsbyrået.
Utsteder yuan-gjeld
Internasjonale pengestrømmer gjenspeiler en lignende trend. Frem til april var Russland ikke engang blant de 15 største brukerne av yuan utenfor Kina. Nå viser tall fra SWIFT at landet er på 4. plass – bak Hongkong, Storbritannia og Singapore.
Globalt dominerer dollar og euro fortsatt, og utgjorde henholdsvis 42 og 35 prosent av pengestrømmene i september. Yuan-andelen har steget fra under 2,0 prosent for to år siden til nesten 2,5 prosent nå.
Og det er ikke bare mindre, kinesiske selskaper som har kastet seg på yuan-toget. Reuters-beregninger viser at syv russiske storheter som Rusal, Rosneft og Polyus har utstedt obligasjoner for totalt 42 milliarder yuan i det russiske markedet. I tillegg vurderer også Sberbank og Gazpromneft renminbi-gjeld.
Ifølge Akopian i Caderus Capital opplyser enkelte russiske meglerhus at kundene sitter på stadig mer av sine aktiva i yuan. Tilstrømningen av yuan har medført et bredt rentefall på yuan-innskudd i Russland. Renten på ettårige innskudd spenner fra 0,01 til 2,45 prosent, sammenlignet med 1,6 prosent i fastlands-Kina, viser ifølge nyhetsbyrået tall fra russiske bankdatabaser og større, kinesiske banker.
– Du kan åpne en renminbi-konto i de fleste russiske banker allerede. Rentene er veldig lave, fordi investorenes lommer flyter over av renminbi. Det er fordi at ethvert renminbi-produkt blir veldig populært straks det kommer på markedet. Etterspørselen er sterk, sier han.
