<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ville børsnoteringer

Det er ingen tvil. Som investor skal du delta i børsnoteringer.

Publisert 27. sep. 2020 kl. 19.16
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 563 ord
Børsjubel: Aker Offshore Wind mer enn doblet seg første dag på Oslo Børs. Foto: Iván Kverme

Gjestekommentar av Robert Næss, forvalter i Nordea.

I de siste tyve årene har du oppnådd godt over et års avkastning på bare én dag. I år har det vært ellevilt og på den første dagen har du fått normalavkastningen for åtte år. I Norge har fire av de ti beste emisjonene i nyere tid kommet siden august.

Avkastningen i aksjemarkedet varierer, men på lang sikt ser det ut til at markedene er i stand til å gi seks til ni prosent årlig avkastning. I USA har man oppnådd ni prosent siden 1928 og det har vi også hatt i Norge siden 1970. I Europa og Japan har den årlige avkastningen vært på mer beskjedne 6-7 prosent.

Jeg har sett på avkastning til børsnoteringer over hele verden med en størrelse på minst 100 mill USD. Etter å ha rensket tallene sitter jeg igjen med vel 6.400 børsnoteringen. Hvis du hadde deltatt i disse ville du i gjennomsnitt ha oppnådd 21 prosent avkastning den første dagen. I de mest populære transaksjonene ville du nok ha fått liten eller ingen tildeling så det kan være like greit å se på medianavkastningen. Den har vært på hyggelige 6 prosent. Du er ikke garantert å tjene penger på hver transaksjon, men historisk har fire av fem gitt deg gevinst den første dagen.

I år har det vært en lang fest. Den gjennomsnittlige avkastning har vært på 72 prosent den første dagen. Medianavkastningen på denne dagen har vært på utrolig 44 prosent. Det slår selv IT-festen i 1999.

Men, etter en fest kommer ofte en bakrus. Sånn er det med børsnoteringene også. I de neste tolv månedene etter første handledag har de typisk gitt fire prosent avkastning og det er bare det halve av resten av markedet.

I de mest populære børsnoteringene er det vanskelig å få aksjer og det er ikke her at meglere ringer og maser på deg. Det er derfor viktig å selv finne alle mulighetene og den enkle regelen er at jo mindre meglerne snakker om emisjonen jo større grunn er det til å delta.

I Norge har vi hengt litt etter, men i år er det annerledes. Dersom du hadde deltatt i alle børsnoteringen ville du tjent 48 prosent den første dagen. Så høye tall har vi ikke sett før. Dersom vi ser på de ti beste emisjonene de siste to tiårene i Norge så er hele fire av de fra de siste to månedene. Eller er syv av 20 bedre? (se tabell)

Gjennomsnittelig avkastning i børsnoteringer

År Første dag Første år Fra dag 1 til ett år
1999 57 % 85 % 18 %
2000 44 % -25 % -48 %
2001 15 % 7 % -7 %
2002 7 % 9 % 1 %
2003 11 % 25 % 13 %
2004 10 % 30 % 18 %
2005 19 % 37 % 15 %
2006 17 % 49 % 27 %
2007 18 % -14 % -27 %
2008 15 % -14 % -25 %
2009 22 % 42 % 17 %
2010 17 % 7 % -8 %
2011 7 % -10 % -16 %
2012 10 % 25 % 13 %
2013 13 % 17 % 4 %
2014 14 % 38 % 21 %
2015 15 % 24 % 7 %
2016 15 % 49 % 29 %
2017 17 % 27 % 9 %
2018 15 % 20 % 4 %
2019 34 % 78 % 33 %
2020 72 % -42 %
Gjennomsnitt alle 21,4 % 19 % 4,40 %
Median 6 % 5 % 4,30 %

Selv om den elleville avkastningen tilsier at du skal delta i emisjoner så er det også et faretegn. De aller fleste av selskapene som er kommet på børs er lagt unna å tjene penger. Det viser at finansmarkedene for tiden har en stor risikovilje. For grundere kan dette være en gyllen mulighet for å tjene penger på interessante ideer, men for aksjonærene kan det fort bli en blåmandag dersom ideene ikke gir inntjening.

Gjestekommentator Robert Næss, forvalter i Nordea