<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Omtvistede kundefordringer og merverdiavgift

Statens inntekter fra merverdiavgift er i budsjettet for 2021 beregnet til 325 milliarder kroner. Merverdiavgiftsreglene er utformet og praktisert med sikte på å beskytte denne viktige inntektskilden.

    Publisert 13. nov. 2020 kl. 19.37
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 633 ord
    325 MILLIARDER: Finansminister Jan Tore Sanner har budsjettert med inntekter fra merverdiavgift på 325 milliarder kroner i 2021. Foto: NTB
    Advokat Morten Fjermeros - Hjort Foto: Hjort

    Merverdiavgiftspliktige leverandører plikter å beregne merverdiavgift ved fakturering og innrapporterer den utfakturerte merverdiavgiften til staten i den aktuelle avgiftsterminen. Avgiften skal innbetales én måned og ti dager etter utløpet av avgiftsterminen. Avgiftspliktige kunder kan kreve å få utbetalt merverdiavgiften ved avgiftsoppgjøret for den termin de mottar fakturaen og uten hensyn til om kunden betaler leverandøren.

    Det følger av dette at reglene i bokføringsloven om fakturering er avgjørende for når merverdiavgiften skal betales. Hovedregelen er at fakturering skal skje senest én måned etter levering. For entreprenører er det en særregel som innebærer at entreprenørene fakturerer i takt med prosjektets fremdrift og senest en måned etter den alminnelige oppgaveterminen. For entreprenører innebærer dette at entreprenørene må fakturere byggherren fortløpende og selv om byggherren bestrider entreprenørens krav. 

    Omtvistede krav

    Bygg- og anleggsbransjen har beregnet at omtvistede krav utgjør flere milliarder kroner og at det ofte tar flere år å løse tvistene. Dette påfører entreprenørene en stor likviditetsbelastning og avgiftspliktige byggherrer en tilsvarende likviditetsfordel.

    Entreprenørbransjen har i mange år arbeidet for at reglene skal endres slik at de slipper den likviditetsbelastningen dagens regler påfører dem. Entreprenørene har argumentert for at omtvistede krav først skal faktureres når tvisten med byggherren er løst. Inntil tvisten er løst er det usikkert hvilket krav entreprenøren er berettiget til etter avtalen med byggherren.

    I revidert nasjonalbudsjett for 2020 ba Stortinget regjeringen vurdere reglene. Dette ledet til et høringsnotat. I Veidekkes brev til Finansdepartementet kommenteres høringsnotatet. Veidekke fremholder at tvistene de senere årene er blitt større og hyppigere. På grunn av kontraktsbestemmelser i standardkontraktene plikter entreprenøren å fortsette arbeidet selv om det oppstår uenighet. Veidekke opplyser at selskapet de siste årene har forskuttert merverdiavgift på usikre fordringer mot kunder i størrelsesorden 400 millioner kroner.

    Regjeringen har i budsjettet for 2021 foreslått å endre reglene om fakturering slik at entreprenørene ikke plikter å fakturere før fullføring, men slik at entreprenørene likevel plikter å fakturere om entreprenøren får delbetalinger før fullføring. I praksis vil dette innebære at entreprenørene vil fakturere uomtvistede krav før fullføring og restkravet ved fullføring.

    Vil ikke ha særordning

    Regjeringen avviser ønsket fra bransjen om at fakturering av omtvistede krav kan vente til størrelsen av kravet er klarlagt. Staten fremholder at en slik særordning ville gi entreprenørbransjen en likviditetsfordel i forhold til andre næringsdrivende i tilsvarende situasjon og være i strid med EØS avtalen.

    Videre ønsker ikke regjeringen å gi en generell og bransjeuavhengig regel om utsatt fakturering av omtvistede krav. Det anføres at dette vil lede til «ikke ubetydelig økning i kontroll- og administrasjonsbehovet fra skattemyndighetene», uten at dette utdypes nærmere.

    Regjeringen har «på usikkert grunnlag» beregnet at forslaget leder til et provenytapet på 25 millioner kroner. som følge av rentetap og økt sannsynlighet for at betalingen av merverdiavgift uteblir. Inntektene fra merverdiavgift er en viktig finansieringskilde for staten og det er gjennom historien benyttet sterke virkemidler for å beskytte disse inntektene.

    I 1995 var den alminnelige forsinkelsesrenten 12 prosent mens forsinkelsesrenten etter merverdiavgiftsloven var 21 prosent.

    Sigbjørn på saken

    På spørsmål fra Eva Finstad svarte finansminister Sigbjørn Johnsen i Stortinget i mars 1995 på hvorfor det var en slik forskjell:

    «[…]Rentesatsen må videre ses i sammenheng med at straff som reaksjon mot betalingsmislighold etter merverdiavgiftsloven bortfalt i 1983. For å hindre en svekkelse i betalingsmotivasjonen til de avgiftspliktige da straffesanksjonen ble fjernet, foreslo Justisdepartementet i samråd med Finansdepartementet at morarenten ble økt fra 18 til 21 prosent pr. år[.…]. Dersom denne satsen på merverdiavgiftsområdet settes for lavt i forhold til det alminnelige morarentenivå mellom næringsdrivende, vil en risikere at skyldnere prioriterer andre krav enn avgiftskrav.»

    Finansministeren avsluttet likevel slik:

    «Finansdepartementet [vil likevel vurdere] å redusere morarentesatsen på merverdiavgiftsområdet, og vi regner med å komme tilbake til den saken i løpet av våren.»

    På bakgrunn av likviditetsbelastningen avgiftspliktige blir påført ved å måtte fakturere omtvistede krav før kravet er avgjort sammenholdt med de beskjedne provenytapene for staten, bør regjeringen gjøre som finansminister Johnsen og komme tilbake til saken.