<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Enda en rød børsdag

Etter 13 år med hovedsakelig null rente frykter investorene at selv svært beskjedne innstramninger vil utløse et ragnarok på børsene.

    Publisert 24. jan. 2022 kl. 16.18
    Oppdatert 24. jan. 2022 klokken 16.24
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 335 ord
    SLEM «MR. MARKET»: Stemningen i aksjemarkedet har raskt gått fra eufori til frykt, delvis fordi folk frykter høyere renter, på toppen av energikrise og fare for krig i Europa. Foto: Bloomberg

    Børsfallet fortsatte mandag, og ved firetiden var de store europeiske og amerikanske børsindeksene 2–4 prosent lavere. For S&P 500 har pilene hittil i år pekt nedover i 11 av 15 handelsdager. Indeksen er nå 11 prosent lavere enn toppnoteringen 4. januar.

    Blant enkeltaksjene fikk Philips et kursfall på rundt 5 prosent, etter at produsenten av helseteknologi la frem skuffende tall for fjerde kvartal. Problemer i forsyningskjeden bidro til at inntjeningen krympet, og ledelsen tror situasjonen vil vedvare i flere måneder. I andre halvår ventes omsetningen imidlertid å ta seg betydelig opp.

    Halliburtons topp- og bunnlinje overgikk analytikernes snittestimat, men likevel falt aksjekursen med godt over 4 prosent. Høyere oljepriser bidro til at etterspørselen etter selskapets tjenester økte, og utbyttet ble hevet fra 4,5 til 12 cent pr. aksje.

    Coinbase fortsatte å svekkes av krakket i kryptomarkedet. Nettmegleren, som spesialiserer seg på digitale valutaer, var ved firetiden ned med 12 prosent. Selskapet gikk på børs i midten av april i fjor, og dets aksjer ble samme dag omsatt for opptil 425 dollar. Mandag kostet de bare 169 dollar.

    Mens resultatsesongen fortsetter å bevege enkeltaksjers kurser, preges humøret i markedet hovedsakelig av faren for en større krig mellom Russland og Ukraina samt frykt for at USAs sentralbank vil stramme inn for raskt. Den geopolitiske risikoen er vanskelig å tallfeste, men tiltagende etterspørsel etter «trygge havner» som gull viser at den definitivt har økt.

    Terminkontraktmarkedet signaliserer markedets forventninger til de amerikanske styringsrentene. Det regnes nå som 85 prosent sannsynlig at Fed hever renten med et kvart prosentpoeng i mars, ytterligere et kvart prosentpoeng i juni, og deretter tilsvarende i juli og desember. Ingen endringer ventes med andre ord i forbindelse med denne ukens rentemøte, så dersom sentralbanksjef Jerome Powell skrur opp styringsrenten allerede nå, vil det komme som en svært negativ overraskelse på investorene.

    Den faktiske renteutviklingen vil bero på hvordan inflasjonen, økonomien og ikke minst finansmarkedene reagerer. Dersom en større krig bryter ut kan Fed imidlertid få en «unnskyldning» til ikke å gjennomføre de planlagte innstramningene, uansett hvordan makrobildet i dag ser ut.