S&P 500 og Dow Jones-indeksen avsluttet forrige fredag sin beste uke siden november 2020. Rekylen fortsatte mandag, med solide oppturer for alle de store internasjonale børsindeksene.
Paradoksalt fikk vi nylig en rekke resultatvarsler fra store butikkjeder og dessuten en strøm av svake makrotall. En kombinasjon av dyrere matvarer, høyere energipriser, økte renteutgifter og fallende børser fører tilsynelatende til at folk bruker mindre penger på slikt som klær, sko, sportsutstyr og biler. Dette innebærer i sin tur at sannsynligheten for dramatiske pengepolitiske innstramninger har falt.
Endringen reflekteres i prisingen av terminkontrakter på amerikanske rentepapirer. Den viste fredag ettermiddag at markedet regnet det som 52 prosent sannsynlig at USAs styringsrente heves med maksimalt 2 prosentpoeng innen utgangen av juli neste år. For en uke siden var tallet 32 prosent, og for en måned siden var det bare 12 prosent. Og som vanlig i aksjemarkedet trumfer lavere renteforventninger en økonomisk oppbremsing.
Også råvareprisene indikerer at Fed-sjef Jerome Powells kamp mot inflasjonen neppe blir så knallhard som han til tider har gitt inntrykk av. Sentralbanktoppen minner mer om «Woody Allen» enn om «Rocky» på dette feltet. Følgelig lå Brent-prisen mandag ettermiddag igjen over 120 dollar fatet, mer enn 10 prosent over nivået sent i april.
I de seneste dagene har Kinas gjenåpning bidratt til utviklingen. Landet er et viktig marked for luksusvarer, så aksjer i de europeiske produsentene Moncler, Hermes og Kering fikk kursløft på rundt 4 prosent mandag. De amerikanske børsene var stengt som følge av Memorial Day, men i terminkontraktmarkedet var den teknologitunge Nasdaq-indeksen ved firetiden opp med 0,7 prosent. Den er fortsatt 22 prosent lavere enn ved utgangen av fjoråret.
