Mandag steg de amerikanske børsindeksene med 2-3 prosent, og tirsdag fulgte Europa etter. Ved firetiden hadde tyske Dax lagt på seg 2,7 prosent, mens oppturen for franske Cac og britiske Ftse var henholdsvis 3,4 og 2,1 prosent. Også lange obligasjoner og edle metaller fikk et solid løft.
Utviklingen reflekterer håp om at sentralbankenes pengepolitikk blir mindre «haukete» enn tidligere antatt. At Reserve Bank of Australia (RBA) nøyde seg med en renteheving på et kvart prosentpoeng forsterket disse forventningene. Som kjent besluttet Bank of England i forrige uke å lansere et «midlertidig» program med obligasjonskjøp for å senke Storbritannias lange renter.
I tillegg har fokuset på Credit Suisse og Deutsche Banks problemer bidratt til at investorene ser for seg en mer forsiktig holdning fra Den europeiske sentralbanken (ESB). Investorene resonnerer at blant andre ESB og Fed alltid vil velge å forhindre en ny finanskrise fremfor ufortrødent å fortsette sin kamp mot inflasjonen. Dette reflekteres allerede i terminkontraktmarkedet. Der regnes en amerikansk styringsrente på 4,25 prosent som klart mest sannsynlig ved utgangen av neste juli, mens 4,50 prosent var hovedscenarioet for bare en uke siden.
En mer avdempet innstramningstakt vil ikke bare føre til høyere konsumprisvekst enn det som ellers ville ha vært tilfellet. Den vil også bidra til høyere økonomisk aktivitet og etterspørsel etter råvarer. Følgelig var råvarerelaterte aksjer som Marathon Oil, Devon Energy, Diamondback Energy og ConocoPhillips blant mandagens amerikanske børsvinnere. Trenden fortsatte i Europa tirsdag. For eksempel fikk oljegigantene Eni og Total kursløft på 2-3 prosent.
Man skal imidlertid være ganske naiv for å tro at «faren er over». Inflasjonen er fremdeles skyhøy, og den går ikke bort bare fordi man fokuserer på noe annet. Fersk statistikk fra Eurostat viser at grossistprisene i eurosonen økte med hele 5 prosent fra juli til august. Tallet var 0,1 prosentpoeng mer enn økonomenes snittestimat. og på årsbasis var veksten svimlende 43,3 prosent. I finansmarkedet vil slike målinger over tid bidra til høyere lange renter, idet långiverne krever å bli kompensert for høyere inflasjon. Det vil i sin tur legge en demper på prisingen av aksjer.
