<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Lugano-Trøgstad: 1-1

Vedum la frem sitt første budsjett på torsdag. Flyktningene i Lugano ler hele veien til banken, og gårdbrukerne i Trøgstad smiler av middelklassens skatteskjerpelser.

    Publisert 7. okt. 2022 kl. 18.46
    Oppdatert 11. okt. 2022 klokken 12.52
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 636 ord
    ILDDÅPEN: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la denne uken frem sitt første egenproduserte statsbudsjett. Foto: Eivind Yggeseth

    Skattesatsen på 22 prosent for bedrifter står. Den er litt høyere enn snittet i Norden, men litt under OECD. Satsen skal være passe konkurransedyktig, så den blir nok stående gjennom forhandlingene med SV.

    For personer har ikke staten noe å hente ved å skru opp skattesatsen på 22 prosent. Norske husholdningers rentefradrag er så formidable at staten faktisk får et tap om satsen økes.

    Skattesatsen på 22 prosent gjelder også investeringer, for eksempel i eiendom og obligasjoner. Men hvis vi som er igjen i Norge derimot investerer i selskaper, mener regjeringen at skattesatsen skal være 37,8 prosent. Altså 70 prosent høyere enn for eiendom, og det er før forhandlingene med SV starter. Er det rart skatteflyktningene i Lugano ler hele veien til banken?

    Advokat Harald Hauge Iván Kverme

    Høykonjunktur-arbeidsgiveravgift

    Ser man på lønnsbeskatningen, er den største endringen innføringen av 5 prosent høyere arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000 kroner. Det gir en arbeidsgiveravgift på 19,1 prosent i sentrale strøk.

    Regjeringens grep kan minne om et forsøk på å ri to hester samtidig: Vi lever i både dyrtid og krigstid, så det gjelder å ikke utfordre velgerne for mye. Samtidig ønsker regjeringen å ha sine ord i behold om at inntekter over 750.000 kroner skal skattlegges hardere. Da ble arbeidsgiverne et lett bytte.

    Hos store arbeidsgivere vil de færreste merke noe til økningen – særlig de som jobber i det offentlige. I mindre og mer konkurranseutsatte bedrifter vil det merkes; det blir vanskeligere å kunne tilby konkurransedyktig lønn. Det fremstår som helt feil medisin i det omslaget i økonomien som avtegner seg nå. Og det er vel heller ikke arbeidslinjen å presse ansatte ut til å bli kontraktører.

    Riktignok skal den ekstra arbeidsgiveravgiften gjelde «for en avgrenset periode». Det er lettere å innføre en skatt enn å fjerne den. Men nå legger regjeringen seg ut med bedrifts-Norge.

    Investeringsnøytralitet vs. inntektsskifting

    Medregnet arbeidsgiveravgift er regjeringen redd lønn skal beskattes hardere enn utbytter. Frykten er at det skal bli mer lønnsomt å jobbe gjennom et selskap og ta ut lønn som utbytte, såkalt inntektsskifting.  Aksjebeskatningen foreslås derfor økt til 37,84 prosent umiddelbart. Med skatt på selskapets overskudd, gir det en samlet skatt på aksjeutbytter på 51,5 prosent. Dermed blir inntekter fra aksjer skattlagt hardere enn lønn fra første krone, siden lønn beskattes progressivt.

    Inntektsskifting fremstår dessuten som et marginalt problem: Den norske arbeidsstokken står ikke i fare for å leie seg selv inn som konsulenter via egne AS. Da er det et større problem det Finansdepartementet selv pekte på i fjor, da Støre-regjeringen la frem sin første økning av aksjebeskatningen fra 31,7 til 35,2 prosent: Ulike skattesatser for ulike investeringer skaper vridningseffekter i favør av de lavest beskattede aktivaklassene. Det har en smertegrense. Vi skaper ikke ny vekst i Norge ved å stimulere til kjøp av utleieleiligheter.

    Små- og mellomstore bedrifter, som utgjør 99 prosent av alle aktive bedrifter i Norge, er avhengige av å hente kapital i det norske markedet. Høy utbytteskatt begrenser deres tilgang på kapital, og det er nye og unge bedrifter som bidrar mest til jobbskaping. Økt utbytteskatt rammer nå disse bedriftene. Den rammer i mindre grad de rike som kan vri sine investeringer – eller flytte. Skattebesparelsen ved å gjøre det økte nettopp. 

    Rammevilkårene for å være investor i Norge vil også svekkes av statsbudsjettets invitasjon til at SV kan få noen budsjettseire ved å øke formuesskattesatsene. Særlig satsen på 1 prosent over 20 millioner som regjeringen lot stå, vil bevege seg oppover noen desimaler.

    Men hva med gårdbrukeren vår?

    Hva så med gårdbrukeren i Trøgstad? Hun kommer ikke så verst ut: Skatt på næringsinntekt øker ikke. Med en skattesats på 49,6 prosent mellom en og to millioner kroner, blir skatten lavere enn både lønn og samlet utbytteskatt. Gårdbrukeren er skjermet for økt arbeidsgiveravgift, som ikke gjelder næringsdrivende. Litt ekstra rabatt på formuesskatten følger også med, den blir 30 prosent på driftsmidlene.

    Veivalget blir mellom E6 til Gardermoen eller E18 til Trøgstad.