Mange er, ganske enkelt, imot globalisering, markeder og internasjonal handel. De tror de kan lede og drive verden på en helt annen måte.En som jobber for Kirkens Nødhjelp i Den dominikanske republikk, Tale Hungnes, er av denne primitive og virkelighetsfjerne oppfatning, og i en artikkel i Klassekampen skriver hun at "i deres fattige menigheter ser de for mye underernæring, arbeidsledighet og analfabetisme til blindt å tro at fattigfolket har en fair sjanse mot store USA. Og de hører at folks frihandelserfaringer ikke handler om folks frihet ... Det er derfor vi, alle frihandelskritiske David-er, til slutt kommer til å vinne over frihandels-kjempen Goliat. Det er med vitnesbyrd man frelser folk. Og vi har vitnesbyrdene på vår side."Vår erfaring er det motsatte. Det er nettopp mer internasjonal handel, også med fattige land og regioner, som er den beste og sikreste veien til å skape arbeidsplasser, inntekter, vekst og bedre levevilkår. Hvis Kirkens Nødhjelp tror noe annet, er det trist.Vi behøver ikke bruke Norges utvikling i det forrige århundre som bevis (det er jo så opplagt). Vi kan også ta for oss fattige land og regioner som er kommet opp og videre ene og alene fordi internasjonal handel gir kunder og arbeidsplasser.Kina er det mest slående eksempel i disse dager. Flere hundre millioner mennesker har fått arbeid og et bedre liv fordi verden står i kø for å kjøpe deres varer. Og fortsetter det som i dag, med en årlig vekst på nærmere 10 prosent, så vil nye hundre millioner flytte fra den fattige landsbygda til mer urbane områder med arbeidsplasser. Dette igjen skaper inntekter til å kjøpe varer fra oss, eller oppsøke vårt land som turister.Et strålende eksempel på at internasjonal handel og arbeidsdeling får folk ut av fattigdom og elendighet.Et godt vitnesbyrd om frihandelens suksess, synes vi.Men skulle Tale Hungsnes og andre i Kirkens Nødhjelp trenge et enda bedre vitnesbyrd, så kan vi se på India og regionen Calcutta.Neppe noe annet sted i verden er blitt mer kjent for fattigdom og sykdom enn Kalkutta.I litteraturen er Calcutta blitt kjent som "verdens mest deprimerende by".Indias tidligere statsminister Rajiv Gandhi mente at elendigheten var så stor i Calcutta at byen burde fjernes fra jordens overflate.Men denne byen, som helt siden den 2. verdenskrig er blitt styrt av kommunister og marxister, og hvor det bor 15 millioner mennesker, har, som resten av India, siden 1991 innført en nytt og liberalisert økonomisk regime, og det har skapt en velstand og utvikling som knapt noen hadde våget å tro på. Slummen er blitt arbeidsplasser.Eksporten fra India øker med et tosifret tall hvert år, og det er ikke lenger bare snakk om billige klær og tekstiler, men moderne IT-teknologi.Ved siden av Peking er New Delhi, og i særdeleshet Calcutta, blitt vinnerne i globaliseringen og verdenshandelen. Utenlandske investorer strømmer til, arbeidsplasser skapes, og elendigheten erstattes av et lite håp.Selv lederen av kommunistpartiet i CalCutta, som har styrt byen i 28 år, sier at "også kommunistene i Kina har endret seg. Og vi er blitt minst like investorvennlige."I dag arbeider 900.000 indere i IT-sektoren. I 2008 skal det være fire millioner, og eksporten skal øke til nesten 400 milliarder kroner.Kan man finne et bedre vitnesbyrd om at internasjonal handel avskaffer fattigdom?