Verden vil bedras.Italieneren Charles Ponzi (1982-1949) kom til USA med skipet S.S. Vancouver i 1903, og da han gikk i land i Boston, hadde han 2,5 dollar i kontanter etter å ha spilt bort resten av sparepengene om bord i skipets kasino.I USA arbeidet han i mange år som oppvaskhjelp og kelner, før han fikk stilling i en bank i Montreal (Banco Zarossi), og denne banken kunne gi sine innskytere en rente på seks prosent mens markedsrenten var det halve. Det er selvfølgelig ikke mulig, og Zarossis triks var å gi innskyterne tilbake en del av deres egne penger som renter (avkastning), og han tok også penger fra nye innskytere og gav det som renter til de gamle kundene. Normal bankvirksomhet var det ikke, og det endte med at eieren, Zarossi, flyktet til Mexico med bankens penger.Charles Ponzi hadde lært noe. Etter noen år med småsvindler og menneskesmugling, som han fikk fengselstraff for, fikk han i 1918 ideen om å utnytte prisforskjellen på såkalte International Reply Coupons (IRC) som de fleste lands postverk sto bak. Man kunne kjøpe en slik frimerkeerstatning i ett land og innløse den i et annet land, mot frimerker, hvor prisen var høyere. En form for frimerkearbitrasje.Noe særlig overskudd av denne handelen ble det imidlertid ikke, men Ponzi lovet likevel sine venner at han kunne doble deres penger i løpet av 90 dager hvis han fikk forvalte pengene.En slik avkastning var selvfølgelig ikke mulig ved kjøp og salg av frimerkekuponger, men Ponzis opplegg og svindel var at han droppet all handel. Derimot fikk kundene utbetalt den enorme avkastningen fra sine egne penger eller fra penger andre og nye kunder skjøt inn i systemet. Og kundene strømmet til på grunn av de gode resultatene.Men noen begynte å lure hvordan det hele kunne være mulig, og til slutt tok også pressen opp Ponzis utrolige forvaltning og suksess, og da for mange ville ha ut penger og avkastning samtidig, var det slutt. Det endte med bedrageridommer og fem år i fengsel og utvisning til Italia.Akkurat på samme måte endte Bernard Madoffs karriere som forvalter og svindler. Det var ikke kjøp og salg av aksjer, rentepapirer, råvarer eller derivater som skaffet en høy og sikker avkastning, noe som gjorde at stadig flere rike kunder strømmet til, men noe så enkelt som at Madoff tok pengene fra én kunde og gav til en annen. Ponzi hele veien.Og nå altså i Oslo. Forkledd som aksjeklubb, har samboerparet tappet godtroende "klubbmedlemmer" for penger i noe som ligner veldig mye på et Ponzi-opplegg. Flere hundre millioner kroner kan være borte.Verden vil bedras.I dette nummer viser journalist Camilla Birkeland nok en gang hvordan man kan bli lurt av innsamlere som angivelig skal skaffe penger til gode formål. Det er det samme hver gang.Lite eller ingenting av pengene, som samles inn, går dit pengene skal gå. De havner i innsamlernes lommer.Nordmenn er blåøyde givere og Birkeland forteller at hun har mer enn nok av lignende historier på gang. Det er ikke Ponzi-opplegg, men det er like enkelt og kynisk.
