Naprapat og Kommunikolog Ole Haslestad og kollegaene i Naprapatlandslaget ser en skremmende utvikling av formen til dagens skoleungdom og kontoransatte.- Kvaliteten på muskel- og leddsystemet degraderes i takt med økt stress, mer stillesittende, og trening som er monoton, og som ofte øker ubalansene istedenfor å utvikle, sier naprapat og kommunikolog Ole Haslestad i Systemhelse.no.I et ferskt innlegg peker han på viktigheten av å se menneskets fysiske og psykiske helse under ett.Helheten- Nå som psykologiske problemer har passert muskel-og leddplager som årsak til sykefraværet, melder vi; Det psykiske og fysiske mennesket er ett, det vil si; når menneskets motoriske evne blir dårligere, påvirker det selvbildet, og dermed får det psykologiske konsekvenser, kommenterer Naprapatlandslaget.- Antidepressive medisiner er ikke løsningen for 10 prosent av befolkningen, sier Haslestad.Han peker på at en ofte retter ens oppmerksomheten til utvalgte deler av en helhet.- Dette er en del av livet(-s utvikling). Dette gjøres også innen trenings- og terapifeltet, og fører til ulike moter; spesielle konsepter og metoder som er populære til visse tider. Bak dette ligger markedskrefter, menneskets trang til forandring, og noen ganger, utvikling.I denne artikkelen fra Systemhelse tar Haslestad for seg hvordan bevegelse kan forstås og trenes ut ifra hver enkelts biologiske utgangspunkt og dagens krav til funksjon, mer enn hva som er populært.- Vi fjerner sminken fra et til tider ugjenkjennelig ansikt for bevegelse, og stiller spørsmålet; hva er egentlig sunn og smart tilnærming for bevegelse? Hvordan oppgraderer vi kroppens navigeringssystem, nervesystemet?StatussjekkFørst og fremst; Kroppen er konstruert for langt mer komplekse bevegelser, og har et langt høyere potensiale for motorisk uttrykk enn hva gjennomsnittsmennesket utnytter i dag.- Se på turnere, sirkusartister og de som snurrer et antall ganger i luften med motorsykkel for å innse hvilket potensiale som ligger i menneskets evne til å kontrollere kroppen. De aller fleste behøver ikke ha slik kontroll på kroppen for å klare sin arbeidshverdag. Kroppen som skal manøvrere datamaskinen behøver å ha andre kvalifikasjoner enn å kunne lande rett etter en salto med skru, naturlig nok. Nervesystemet utvikler seg til etter hva vi gjør, "hvilke program vi installerer", etter det så kalte SAID-prinsippet (supposed adaptation to imposed demand), forklarer Haslestad."Det betyr at vi skal gjøre mer av det vi vil bli flinke til."Han viser til at alle ikke nødvendigvis trenger å lære seg stupe fra 10-meteren med en rekke saltoer innkalkulert.- Likevel, alle mennesker behøver en viss standard i sitt "operativsystem", måten de beveger seg på. Å utvikle sin motorikk skaper forutsetninger for en funksjonell kropp som kan prestere mentalt så vel som fysisk, og som forebygger skader og gjør oss i stand til, om vi skulle ønske - mer komplekse bevegelser.Han påpeker at selv sofagrisene og datanerdene har masse å vinne på å trene sitt nervesystem gjennom bevegelse.- Vi står i dag overfor et menneskelig forfall når det gjelder vår evne til å bevege oss. I tillegg til helseutfordringer som fedme og hjertesykdom, nedgraderes vår evne til å uttrykke oss med et nervesystem som knapt klarer å tråkke opp på fortauskanten, sier Haslestad.Din egen tyngdekraftSiden vi er under konstant påvirkning av gravitasjonskraften, mener naprapaten at vi nødt til å mestre kontroll på vårt tyngdepunkt over vår understøtte, som ofte er føttene.- Siden nervesystemet opererer som software-programmet til din computer, altså "shit in - shit out", er det viktig at trening faktisk skaper økt kvalitet i systemet, og ikke bare blir en uintelligent aktivitet for å brenne kalorier, sier Haslestad.Han mener at det i dag er alt for mange treningsmetoder som degraderer funksjon istedenfor å utvikle friske, fungerende kropper.- Vi burde skape en bedre kultur for selvstendig tenking, sanseskarphet og intellekt nok til å sette spørsmålstegn ved hva vi utsettes for av krefter og påvirkning fra det/de rundt oss. Når vi sitter stille 16 timer per døgn, spiser ikke-mat og stresser, og tror forskerne skal finne "medisiner som ordner alt", istedenfor å bevege oss og leve litt mer etter naturens lover, så kan det bare gå galt.Slik oppgraderer du operativsystemet ditt - Motorikk 2.0:1. Pust.Pust rager høyest i informasjonssystemet. Vi puster rundt 20.000 ganger per døgn, og dersom mekanikken i pustebevegelsen endres fra en naturlig bevegelse med hele brystkassen, til en "låst" pustebevegelse, eller en pustebevegelse som over-aktiverer øvre del av brystkassen, vil alle biologiske system i kroppen påvirkes.Slik gjør du:En "korrekt" pust er første og viktigste bevegelsen å installere.Pust i hvile skal foregå med nesen, dette skaper rett forutsetninger for mekanisk dynamikk, og aktiverer parasympatikus, som er viktig for immunsystemet (som igjen er viktigere enn hvor mye du kan løfte i benkpress).NB! Uten at pusten flyter med normal mekanikk og optimal posisjon for diafragma (muskelkupolen som trekker ned lungene ved inhalering av luft), overbelastes nakkemuskulaturen og kan således skape nakkesmerter og så videre.Visste du at... Angst og panikkanfall er alltid relatert til pust, og alle bevegelser du gjør påvirker og påvirkes av pusten.Øvelse: Stå foran speilet og se på hvordan du beveger brystet når du puster. Bruker du mye øvre deler, tren pust 5 min hver dag,2. Kjernemuskulatur.- Kjernemuskulatur er en del av muskulaturen som har fått mye oppmerksomhet i mange år. Men det er litt som TV3s Paradise-deltagere; de blir nødvendigvis ikke mer funksjonelle selv om de får oppmerksomhet, sier Haslestad.Han forteller at over 90 prosent av alle pasientene han testet har en kjernemuskulatur som ikke fungerer som den skal.- Kjernen består av de indre magemusklene, bekkenbunnen, mellomgulvet (pustemuskelen) og de indre ryggmusklene. Disse skaper sammen en "tank", som skal beskytte ryggen ved belastning. Fungerer ikke dette avlastningssystemet er det et tidsspørsmål før skaden er et faktum, forklarer eksperten.Slik gjør du:En enkel måte å finne ut om kjernemuskulaturen din er top-notch: se på magen din i profil.Stikker den utenfor beltet og er hoven, er det stor sannsynlighet for at kjernen er ustabil og ikke funksjonell.NB! Dette er vanlig i dag grunnet inntak av ikke-mat som skaper betennelse i tarmen, og dermed slår ut nervesystemets kontroll på muskulaturen i kjernen. Indre organ er viktigere for kroppen enn musklene, så dersom det er betennelse i for eksempel tarmen grunnet matvareintoleranser, vil blodsirkulasjonen dirigeres bort fra musklene (i dette tilfellet indre magemuskulatur) for at de hovne organene skal få plass.Resultat: minsket press på irritert vev, men bieffekt at magen stikker ut (i medisinsk terminologi; visceroptose), og en degradering av funksjonen i "tanken".Øvelser:Kjernen trenes best med en variasjon av bevegelser. Øvelser som "planken" og "sit-ups" er begrenset når det gjelder funksjon.- Å trene planken hver gang du skal trene magen er som å spise spinat til hvert måltid - det har effekt men det blir fort ubalanse i det store bildet. Dropp planken, beveg deg mer! Huleboer-mannen fikk ikke "six-pack" av å gjøre 100 sit-ups per dag.Beveg deg smart for å få funksjon - ikke la deg lure av TV-shop eller andre med samme kunnskapsnivå om kroppen.3. Knebøy.Det å sitte på huk (og å komme seg ned og opp fra stillingen), er en grunnleggende motorisk bevegelse, og også i funksjon - fra gammelt av måtte vi ned på huk for å sanke mat, og kvitte oss med den samme.- Når vi i dag mister bevegeligheten, fleksibiliteten og styrken til å gjøre knebøy med egen kroppsvekt (og evt. med noe som skal løftes), påvirker dette også tarmsystemet, som får mindre massasje gjennom bevegelse, og dermed øker tarm-uhelsen.Visste du at... Det å gjøre et dusintalls knebøy noen ganger per dag trener opp viktige muskler i ben/rumpe, og hjelper også på den delen av magen som stikker henger ut over beltet, da betennelsen i tarmsystemet grunnet stagnasjon avhjelpes med "massasje" av de indre organene.Øvelse:4. Utfallssteg.Utfall er en annen grunnmotorisk bevegelse, som er nødvendig i hverdagslige situasjoner som å knyte skoene (i telemark-nedslagsposisjon), gå in og ut av en bil og så videre.Utfall må mestres av alt fra det lille barnet når det skal opp fra gulvet for å lære å gå, og gangsyklusen og løpesteget/ sprint er mye drevet av dette mønstret.Visste du at... Å trene utfall skaper muskelkontroll i ben og rumpe, i en kropp i bevegelse fremover, altså kontroll på et tyngdepunkt i forflytning.Øvelse:5. KrabbingOm vi bruker en "evolusjons-kikkert" og ser tilbake på vår utvikling, har vi brukt lang tid på alle fire. Vi bruker også en (viktig) del av vår utvikling på alle fire, før vi lærer å gå.Haslestad peker på de ulike stadiene man gjennomgår fra barn til voksen for å utvikle vår senso-motorikk (signaler til og fra hjerne og ryggmarg, selve "hard-disken").Alle stadier er viktige, og full funksjon i neste stadiet forutsetter at det forrige er integrert. Forskjellige grunner leder til "bugger i systemet ved installering", som emosjonell stress, fallskader, sykdom og så videre. Kroppen kompenserer disse "buggene", men det oppstår funksjonsfeil i programvaren som kan skape problem (eller i beste fall et sub-optimert system) i fremtiden.Visste du at... Krabbing er et bevegelsesmønster som trener en rekke viktige funksjoner, som timing mellom skulder/arm/hånd og hofte/lår/fot, koordinering av øye-hånd, kommunikasjonen mellom høyre og venstre side (både hjerne og kropp), ryggradens kurvaturer, indre muskulatur bland annet i "tanken"/kjernen, rotasjon i sentrale deler (hofte/rygg) med mer.Øvelse:Kryping/krabbing kan gjerne foregå på mykt underlag. Svai i korsrygg og nakke (se rett frem), høyre arm beveger seg med venstre bein og omvendt (diagonalt, passgang er et tegn på at behovet er prekært), langsomt for å få med seg indre muskulatur, husk pust.Hvor lenge? En håndfull minutter hver dag, over en periode på noen måneder.Forsøk også denne øvelsen. Den stimulerer diagonaler i "pattedyrs-fasen", diagonal koordinering och stabilitetstrening for armer og bein, rygg og setesmuskler, balanse, og husk; navlen dras in mot ryggen for å stabilisere "tanken":(Kilde: Systemhelse)