I desember 2019 avsluttet verdens ledere klimatoppmøtet i Madrid med et vedtak om at landene skulle skjerpe klimamålene det neste året. Få uker senere ble verden rammet av coronapandemien, og et nytt klimatoppmøte i november 2020 måtte utsettes.
Mandag starter endelig forhandlingene opp igjen i form av «SB 52» i Bonn. Samtalene er av uformell karakter og vil vare fram til 11. juni. Det skal ikke fattes noen vedtak, målet er i stedet å gå inn i grundige drøftinger om veien framover og legge grunnlag for et handlekraftig toppmøte i Glasgow i høst.
– At det ikke ble holdt noe toppmøte i fjor, har ført til at det gjenstår svært mye arbeid hvis vi skal kunne levere i Glasgow, sier norske Marianne Karlsen, som leder klimakonvensjonens underkomité for implementering (SBI), til nyhetsbyrået AFP.
Hun ble valgt til det to år lange vervet i Madrid. Ifølge regjeringen er det første gang på 20 år at Norge har fått et så høyt verv i internasjonale klimaforhandlinger.
Verdens land har flere nye og viktige ting å diskutere, som coronapandemiens effekt på klimaendringene, både positive og negative, og betydningen av en mer miljøvennlig ledelse i USA. Begge deler innebærer store forandringer for klimaspørsmålene.
Men tiden fram mot toppmøtet i Skottland er knapp. Karlsens forhåpninger dempes av at møtet er digitalt, av smittevernhensyn. Det betyr at det ikke kommer på tale med nattmøter bak lukkede dører for å løse følsomme spørsmål.
– Vi ønsket virkelig at vi kunne hatt den interaksjonen som skapes når man møtes ansikt til ansikt, men den muligheten fantes ikke, sier Marianne Karlsen.
(©NTB)