<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Kjøp

Historisk klimahinder overvunnet i Senatet

Etter flere tiår med handlingslammelse er klimatiltak vedtatt i Senatet i USA. – Jeg hadde aldri trodd det skulle ta så lang tid, sier nobelprisvinner Al Gore.

Publisert 8. aug. 2022 kl. 13.06
Lesetid: 4 minutter
Artikkellengde er 801 ord
HISTORISK: President Joe Biden gleder seg over klimatiltakene og velferdsordningene i den nye pakken som er vedtatt i Senatet. Foto: Manuel Balce Ceneta

Fortsatt gjenstår behandlingen i Representantenes hus, som også må gi grønt lys til Demokratenes klima-, helse- og skattepakke.

Men det antas at prosessen her vil gå lettere enn i Senatet. Søndagens historiske vedtak kom etter mange måneder med tautrekking internt i Det demokratiske partiet.

– Mange kompromisser var nødvendige. Slik er det alltid når viktige ting skal gjøres, sa president Joe Biden.

Senator Brian Schatz fra Hawaii var på gråten da vedtaket var et faktum.

– Nå kan jeg se barna mine i øynene og si at vi virkelig gjør noe med klimaet, sa han, ifølge The Atlantic.

Sitter på vippen

Tiltakspakken som til slutt ble vedtatt, er ikke på langt nær så omfattende som den Joe Biden opprinnelig ønsket seg.

Underveis i prosessen er en rekke velferdstiltak blitt plukket bort av den demokratiske senatoren Joe Manchin, som befinner seg på høyresiden i partiet. Inn i pakken har han i stedet dyttet ordninger som legger til rette for mer oljeboring – i tillegg til klimatiltakene.

Forklaringen på dette er at Demokratene har et knappest mulig flertall i Senatet. Manchin befinner seg dermed på vippen, med makt til stanse det aller meste han ikke liker.

Likevel hylles pakken av miljøaktivister. Den inneholder skattefradrag for sol- og vindkraft, og for dem som kjøper elbiler.

– Endelig har vi kommet oss over en stor terskel, sier tidligere visepresident og nobelprisvinner Al Gore, ifølge The New York Times.

Flere forsøk torpedert

Gore var med på å sette klimaendringene på den politiske dagsordenen i USA på begynnelsen av 1980-tallet.

Helt siden den gang har han forsøkt å fronte saken. Men ikke før nå har det vært mulig å få flertall for omfattende klimatiltak i Kongressen.

– Jeg hadde aldri trodd det skulle ta så lang tid, sier Gore, som i 2007 fikk Nobels fredspris sammen med FNs klimapanel.

Gang på gang er amerikanske klimaforslag blitt stanset i Senatet, Kongressens førstekammer. Senatorene torpederte Bill Clintons forsøk på å skattlegge fossil energi i 1993, og senere Barack Obamas ønske om å innføre handel med utslippskvoter.

Motstanden i Senatet har også påvirket klimapolitikken internasjonalt. I 2015 ble Parisavtalen et ganske løst rammeverk der landene melder inn frivillige utslippsmål.

En viktig årsak var vissheten om at det ikke var mulig å få godkjent bindende mål om utslippskutt i Senatet i USA.

– En økonomisk katastrofe

I senere år har Demokratene forsøkt å få vedtatt klimatiltak, mens motstanden har vært massiv i Det republikanske partiet.

Samtlige republikanere stemte mot pakken som ble vedtatt søndag. Partiets leder i Senatet, Mitch McConnell, hevder Demokratenes pakke vil forverre en økonomisk katastrofe som de angivelig har skapt selv.

I forhandlingene om pakken sa demokraten Joe Manchin gjentatte ganger at han var redd den ville øke inflasjonen. Dette var begrunnelsen for at han fikk fjernet offentlig støtte til barnehager og en ordning som for første gang ville gitt amerikanere betalt fødselspermisjon.

For å synliggjøre Manchins prioriteringer har tiltakspakken offisielt fått navnet «Loven for å redusere inflasjon». Hvordan den i realiteten skal bidra til å bremse prisveksten, er noe uklart.

Også den sentrumsorienterte demokraten Kyrsten Sinema måtte overtales i aller siste fase av tautrekkingen internt i partiet. Hun sørget for at rike amerikanere får beholde et omstridt smutthull i skattereglene.

Billigere legemidler

Skattene blir likevel satt opp for en del store amerikanske selskaper. En ny minstesats på 15 prosent innføres for selskaper med et årlig overskudd på over 1 milliard dollar, ifølge nyhetsbyrået AP.

I tillegg skal skattevesenet IRS få mer penger til å knipe skattesnytere. Og den offentlige helseordningen Medicare får mulighet til å forhandle med legemiddelselskaper for å få ned prisene på medisiner. Dette kan både føre til billigere medisiner og lavere offentlige utgifter.

De ekstra offentlige inntektene betyr at pakken – i motsetning til tidligere store tiltakspakker – ikke skal bidra til å øke underskuddet på USAs statsbudsjett. Tvert imot skal underskuddet reduseres.

Klima-delen av pakken har en anslått verdi på 375 milliarder dollar over et tiår. Summen beskrives som den største amerikanske investeringen i klimatiltak noensinne.

Håper på stort utslippskutt

I tillegg til subsidier av elbiler, sol- og vindkraft innføres en avgift på unødvendige utslipp av den kraftige klimagassen metan.

Mer midler skal brukes på vern av skog, som oftere rammes av skogbranner i tørkeperioder som forskere knytter til den globale oppvarmingen.

Subsidier skal også gå til atomkraft og fangst og lagring av CO2. Håpet er at alle tiltakene skal bidra til å senke USAs klimautslipp med 40 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005.

Al Gore og andre klimaaktivister peker på flere årsaker til hvorfor det nå omsider var mulig å få vedtatt klimatiltak i Senatet. Én grunn er at hetebølger, tørkeperioder og skogbranner har gjort klimaendringene mer synlige for amerikanske velgere.

I tillegg er tiltakene denne gangen basert på subsidier, og ikke økte avgifter og skatter. Pisk er byttet ut med gulrøtter.

Om gulrøttene vil være effektive nok, gjenstår å se. Men miljøvernere har så langt vært positive til gjennombruddet i Senatet.

– Et fantastisk framskritt, sier Manish Bapna, leder for organisasjonen Natural Resources Defense Council.

(NTB)