<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Norske biler er for billige?

Praktiske målinger av forbruk og CO2-utslipp viser at norske biler kanskje belastes med langt lavere avgifter enn de burde.

Publisert 23. mars 2010
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 617 ord
lead
Foto: CC/rutlo
Foto: CC/rutlo

Det er ingen hemmelighet at bilfabrikanter gjerne leverer forbrukstall som er en smule optimistiske. Det kan til tider virke som bilene har både sola og vinden i ryggen når snittforbruket regnes ut. Nå har Leaseplan utarbeidet statistikk som underbygger denne mistanken.Ifølge Biladministrasjonsselskapets undersøkelse er snittforbruket på bensinbiler 19 prosent høyere enn oppgitt fra fabrikk, mens dieselbiler har forbruk 17 prosent høyere enn oppgitt.LeasePlan har, fra sin database på langt over 30.000 biler, analysert et uttrekk på nærmere 8.000 personbiler. De gir deg her tallene for hva bilene faktisk bruker, i den virkelige verden. Alle bilene unntatt én bruker mer enn oppgitt.CO2 Norge er en av de få landene som avgiftsbelegger CO2-utslipp (Frankrike har nylig gitt opp). CO2-utslippet utregnes i forhold til forbruket. Optimistiske utslippsberegninger påvirker dermed bilprisen. Men hvor mye dyrere ville egentlig bilen din blitt?Vi har tatt utgangspunkt i de tre mest solgte bilene i 2009; Volkswagen Golf, Toyota Avensis og Ford Mondeo.Modellene vi valgte for våre beregninger var Toyota Avensis 2.0 D-4D DPF, Volkswagen Golf 2.0 TDI og Ford Mondeo 2.0 Tdci. Utslagene var overraskende store. Det viste seg for eksempel at avgiften for en Toyota Avensis var 15.374 kroner lavere enn LeasePlans praktiske forbrukstall skulle tilsi. SolgteSolgteAvgiftAvgiftReel avgiftReel avgiftAvvikAvvikAvgift tapt for statenAvgift tapt for statenAvensisAvensis4 0444 044123 032123 032138 406138 40615 37415 37462 172 45662 172 456GolfGolf5 4015 40194 21994 219103 176103 1768 9578 95748 376 75748 376 757MondeoMondeo3 4663 466134 172134 172146 380146 38012 20812 20842 312 92842 312 928152 862 141152 862 141

Beregninene er gjort i Finansdepartementets bilkalkulator- Jeg tror det er mange årsakene til avvikene. Kjøremønstrene man har i praksis er annerledes i forhold til normen. Om man laster opp stasjonsvogner, bruker skiboks og annet, påvirker dette forbruket. Sjåføren kan påvirke forbruket ved sin oppførsel, sier markedsdirektør Marius Paus i LeasePlan til HegnarOnline.- Det er jo lett å tenke seg at en sporty bil blir kjørt deretter, sier han.Mulig milliardtap I 2009 ble det solgt 98.675 biler i Norge. Av disse var 27,1 prosent bensin, 72,7 prosent diesel og 0,1 prosent elektrisk. Snittutslippet CO2 for nye bensinbiler i 2009 var på 147 gram CO2/km og 152 gram CO2/km for nye dieselbiler.Vi tok utgangspunkt i LeasePlans statistikk, en bil med egenvekt på 1,3 tonn med 110 hestekrefter og regnet ut hvor mye staten gikk glipp av i bilavgifter i 2009. Utregningen tar noen forbehold, og tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig bil.For bensinbiler viser HegnarOnlines beregning, med dette utgangspunktet, at staten gikk glipp av 427 millioner kroner i CO2-avgift på nye bensinbiler i 2009 og 876 millioner kroner i CO2 på dieselbiler. Totalt gikk staten dermed potensielt glipp av CO2-avgifter i fjor på 1,3 milliarder kroner.Europeisk standard - Umiddelbart er det ikke slik at vi tar utgangspunkt i det som står i vognkortet, sier Runar Malkenes, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet til HegnarOnline.Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av kjøretøyets vekt, effekt og utslipp av CO2, slik disse dataene framkommer av typegodkjenningen. Hvordan kjøretøyenes ulike tekniske spesifikasjoner skal måles og oppgis i typegodkjenningen følger av et felles europeisk regelverk. Utslipp av CO2 måles etter en definert testsyklus som er ment å stipulere det utslipp kjøretøyet vil ha ved et nærmere angitt kjøremønster. Dette er en utpreget teknisk vurdering, og det er opp til typegodkjenningsmyndighetene å vurdere hvilken betydning det i denne sammenheng skal ha at et kjøretøy også kan tilføres elektrisitet eksternt. Avgiftberegningen vil uansett måtte skje med utgangspunkt i den utslippsverdi som typegodkjenningsmyndighetene fastsetter.- Avgiften må baseres på data fra bilens typegodkjenning. Dette innebærer også at CO2-utslippene i typegodkjenningen er basert på en definert testsyklus og ikke på praktisk kjøring, forklarer Malkenes.De offisielle tallene fra bilfabrikkene, og som Finansdepartementet baserer seg på, avviker i snitt 18 prosent fra de praktiske målingene som LeasePlan har gjort.