La en ting være klart med det samme: Vi likte Alfa Romeo MiTo allerede før vi satte oss inn i bilen. Det er noe spesielt med disse italienerene - formen på doningene deres, designen, stilen, fremtoningen.Vi gledet oss rett og slett til å prøvekjøre den nye importen fra støvellandet. Men hva sier vi nå, etter en uke som MiTo-sjåfør? Linjene som følger vil forteller deg det.Bilen vi fikk utlevert var altså en tredørs Alfa Romeo MiTo 1,4 Turbo Benzina, med småpene 135 hestekrefter klare til å sparke fra seg under panseret.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Skal du sikre deg denne italieneren må du ut med 279.900 kroner, og i tillegg må du bla opp 4.500,- for den frekke rødfargen, pluss 3.900,- for musikkanlegget.Bilen er videre blant annet utstyrt med sju airbager, cruisekontroll, såkalt ESP antiskrens og antispinn, parkeringssensor, sportsseter, sentrallås og DNA-system.Sistnvente kommer vi forøvrig tilbake til. Det er nemlig DNA-systemet som gir denne bilen en ekstra liten dimensjon, om vi kan kalle det det.Dersom du lurer på hvorfor modellen heter MiTo, så er det faktisk en veldig logisk forklaring på dette. Navnet på doningen er nemlig en blanding av by-navnene Milano og Torino - de to stedene som har sørget for at bilen finnes.Bilkonseptet og designen er utformet i Milano, mens man i Torino står for selve produksjonen av kjerra.Førstinntrykk og den spede startMiTo gir et godt førsteinntrykk i det man setter seg inn i bilen for første gang. Design er som nevnt noe disse italieneren gang på gang har vist at de kan, og selv om smaken er som kaken - ofte delt - kan man ikke unngå å bli sjarmert av hvordan denne bilen ser ut.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Setene er stilige, utformingen av knapper og andre brytere er pen og enkel, og fremme i bilen har man valgt et noe futuristisk og bølgende uttrykk som passer til bilen ellers.Enkelte små detaljer bidrar også til å skille denne bilen fra andre. Bensinmåleren har for eksempel ikke bilde av en bensinpumpe slik de fleste andre biler har. Nei, her står det "benzina". Og når man starter bilen kommer det til syne en småartig liten animasjon og en doning som kommer kjørende mot deg i displayet i dashbordet.Samme bil kjører for øvrig i fra deg når bilen stanses. Små og kanskje ubtydelige detaljer, men som likevel bidrar til å gjøre dette til en litt mer spesiell bilopplevelse.Bilen gir rett og slett et litt annerledes uttrykk, og det er da også noe av misjonen, tror vi. Ved nærmere ettersyn virker dog store deler av panelet noe billig. Platiskkdelene sitter ikke akkurat som støpt fast, og man har nok valgt endel av løsningene i bilen her med tanke på man skulle spare en og annen shilling.Det har vi imidlertid en viss forståelse for, og dermed skal vi ikke legge alt for stor vekt på dette.Medienalegget i bilen virker enkelt og greit. Bilen er utstyrt med Bill Gates-oppfinnelsen Blue & Me, faktisk unnfanget i samarbeid med Alfa Romeo, og systemet syns vi funker ok. Kommunikasjonen mellom bil og mobiltelefon ble vi litt imponert av.Alfaen plukker umiddelbart opp alle numrene du har liggende på telefonen din, og lar deg bla gjennom dem på displayet på dashbordet, slik at du kan ringe til alle på listen din uten å røre telefonen i det hele tatt.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Systemet er dog noe tungvint, og alle numrene er delt inn i bokstavgrupper som er vanskelige å finne frem i, noe som gjør annet enn å ringe til de du nettopp har ringt til til en aldri så liten dødsfelle på veien.Vi ser formelig for oss overskrifter som "Skulle ringe til mor-mor - krasjet med gammel tante". En pussig liten detalj her er at telefonen også finner frem til gamle nummer du egentlig har slettet, men som fremdeles ligger lagret på telefonen.Navnet på gamle elskerinner og venner du ikke ønsker å ha kontakt med lenger dukker altså plutselig opp på dashbordet ditt.Systemet skal i teorien også kunne ringe opp nummer som du leser opp - altså ved hjelp av stemmestyring - men dette fungerte særs dårlig. Etter mye om og men endte vi opp med å ringe et nummer på 10-12 siffer. Det var over hodet ikke meningen, for å si det slik.Vi ble oppfordret til å si "help" dersom vi trengte assistanse med systemet, men det fungerte heller ikke. Kommunikasjonen mellom bil og mobil fungerer altså bra, men enkelte av de fancy detaljene kan man bare glemme å bruke.Tur og kjørEn ting man relativt raskt legger merke til med Alfa Romeo MiTo er at bilen nok ikke er laget for lengre turer. Til det er bilen for "klossete" og humper og spretter for mye.Vi tok den med på et par langturer i løpet av den tiden vi hadde den, og det var ikke en utpreget behagelig opplevelse. Ikke det at den er håpløs, men vi tror denne typen doninger liker seg best når den kan snike seg avgårde langs bygatene eller når den kan sparke fra på korte turer.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!For friske fraspark kan du absolutt få med Alfa Romeo MiTo, selv om den av og til virker som om den må tenke seg litt om før den vil være med å leke.Her kommer det nevnte DNA-systemet inn i bildet. DNA i denne sammenheng har ingenting med arvemateriale å gjøre, men er rett og slett ulike innstillinger for bilen, tilpasset ulike vær- og kjøresituasjoner.D'en står for dynamic, N'en står for normal mens A'en står for all weather. Og for å si det med det samme: Denne bilen er en HELT annen doning i D-innstilling enn de to andre.Det lille villdyret som er i denne bilen våkner nemlig først når man får smelt innstillingen over i dynamic. Det er først da man kjenner at bilen er leken, at den egner seg til morsom kjøring, at godlyden endelig kommer frem og at den får blodet til å bruse - i alle fall til en viss grad.Vårt tips er at man holder seg til normal og all weather så mye man klarer. På den måten kan man med jevne mellomrom unne seg en aldri så liten opplevelse ved å skru bilen over i dynamic.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Det blir litt som med god mat. Dersom man spiser deilig biff hver eneste dag blir man fort lei. Dette poenget prøver da også Alfaen selv å ordne for deg, ved at den faktisk automatisk går ned til normal igjen ved restart etter at du har vært ute og hygget deg i dynamic.Ellers vil vi generelt betegne kjøreegenskapene til denne bilen som ok. Litt irriterende er det at man hele tiden får forslag om å gire opp eller ned. Sikkert fornuftig nok til tider, men når man ligger i rimelig bratt oppoverbakke så er det ikke formålstjenelig å gire opp i femte slik bilen gjentatte ganger mente vi burde.En detalj som trakk voldsomt opp var det imponerende lave støynivået denne bilen har ved lave turtall. Når man stopper ved lyskryss eller andre hindringer så kan man neste bli lurt til å tro at man har å gjøre med en hybridbil - så stille og rolig er den.Artige og irriterende småpoengerOg mens man snakker om stille og rolig: En annen liten ting som imponerte oss litt var hva man kan kalle tomgangssperren bilen er utstyrt med.Dersom man har vært ute og kjørt og setter bilen i fri og slipper clutchen skrur motoren seg rett og slett av. Den startes igjen ved å trykke inn clutchen igjen. Et aldri så lite miljøfrieri der altså.Noe som vi imidlertid irriterte oss grønne over var plasseringen av en del knapper og spaker etc.Bør man for eksempel kunne se spaken for cruisekontroll når man i 100 kilometer i timen forsøker å få den på? Vi mener ja. På Alfa Romeo er den plassert bak rattet slik at man umulig ser noe som helst dersom man ikke tar blikket totalt vekk fra veien og trafikken.Dersom man ønsker varme i setene - i den grad dette er noe man syns er fornuftig - er knappen på det plassert håpløst til under armlenet mellom fører og passasjer fremme.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Noe annet som er relativt håpløst er den unnskyldningen av en bakrute som denne bilen har. Det skal jammen ikke mye nedbør til før ruten er fullstendig umulig å se ut av, og når spylevæsken ikke renser noe særlig kunne man så å si bare latt være og satt inn en rute der.Skjønt, det blir feil å kalle det "spylevæske" på denne bilen, all den tid væsken ikke blir spylt på ruten, men formelig helt over ovenfra som en annen pannekakerøre.Konklusjon: Hva syns vi om MiTo?Til tross for disse negativene småtingene må vi alt i alt si at vi likte Alfa Romeo MiTo rimelig godt, og når man føler en smule vedmod i det man leverer tilbake bilen etter en ukes lån, så sier det litt.Det er en bil man blir raskt glad i, og som man relativt raskt lærer og sette pris på. Design og kjøreglede går stort sett hånd i hånd, og dersom man ikke først og fremst skal bruke denne bilen til lange turer, kan det være en god idé å skaffe seg en.Se bildekarusell med MiTo-bilder i bunn av denne artikkel!Vi greier imidlertid ikke helt å bestemme oss om dette er en sportsbil eller ei. Er det sportslig? Ja, definitivt, men den mangler kanskje litt på å få betegnelsen sportsbil.Vi greier heller ikke bli enige om det bør gå under kategorien "liten bil" eller "medium bil" med tanke på størrelse. Når man ser den komme kjørende virker den relativt nett og liten av vekst, men som sjåfør føler man ikke at man kjører en utpreget liten bil.Vi lar imidlertid slike spørsmål forbli ubesvarte og slår istedet fast at ja, vi liker Alfa Romeo MiTo og ja, vi kommer til å savne den. I alle fall en stund.
